Nei du leste ikke feil: det er snart søtende mai. I allefall hvis vi skal tro skriveboka mi fra åtitalle (dvs 80tallet). Da jeg trodde det skulle skrives søtende mai, og jeg syntes det var merkelig at vi skulle til stasjonen for å gå gjennom et tog. “Gå i tåge!?” Poenget med dette tullet og drive å spasere gjennom toget før det rullet videre, stusset jeg fælt på helt fra omtrent “tålte til søtende mai”

Den siste uka har det skjedd mye ufotografert. Altså jeg har vært altfor dårlig til å ta bilder. Litt sånn back to the 90’s; sløv uke, sånn sett. Her er det lille jeg har å by på

Fotografert av min bror Hans Even: fv Even, Magnus og Johannes.

Fv Tuva mitt faddertantebarn, mormor Eva og lille Even.
 

Hektisk for Tuva med Knoll og Tott in action.

To dråper vann som søskenbarn. Ikke verst.

Så ble Even og Mathias syke. Mathias hos pappan sin og Even her hjemme. 

Febervarm og slapp, var det godt med masse mammakos.

Jeg legger to intense alenemammadager med sykt barn bak oss. Barna er kvikkere, og Even er hentet av pappan sin. 

Jeg trenger noen timer søvn for å hente meg inn. For akkurat nå var det faktisk godt å bare være helt alene. Selv om jeg alltid savner barna mine, behøvde jeg dette nå. 

Ikke har jeg tenkt å bli syk selv heller, så her er det bare å lytte til kroppen og hvile seg.

Hipp hurra for denne tida, 17.mai introduserer snart den varmeste tida i året, og vi reiser før den tid utover til Ytterøya for å feire vår konfirmant, nemlig mitt fine søskenbarn Marianne. Even, Mathias og jeg får overnatte i gårdshuset hos kusine Hilde Marie med samboer og lille Krister. Lene siden sist vi var der, så vi er klare som egg for lørdagens ferjetur fra Levanger til øya. 

Ha en digg mandag, og ikke vær som pusur. More like Polyanna eller Pippi  😉👱👀