Wow da mann, dette rocker villt! Og jeg må bare dele med dere, at jeg drikker te i min egen stue med min nye kompis: Amir fra Afganistan.
Vi er enige om, som hans mor en gang i tiden sa, at å få servert en kopp te er verdt mer enn all verdens millioner.
Rikdom er menneskelige relasjoner. Barn, familie, venner..
Javisst kan en norsk dame bli bestis med en afgansk dude. Og jeg skal love dere, det er fantastisk. Jeg får innblikk i et nabolag her nede i sentrum av byen vi bor i som er enestående hva angår integrering, historier han ønsker å la meg skrive for andre, slekta hans i Oslo, og alt det morsomme vi kan finne på framover. Vi snakker om alt fra det faktum at det er digg å bo alene, til søvnvaner og barndom.
Ellers har vi vært på eventyr til Levanger i dag, lille Even og jeg. Jeg hadde time på sykehuset til konsultasjon for å fikse på et keisersnittarr. Ble tilbudt operasjon, men vil tenke på det et års tid. Så dro vi på en liten runde i Levanger by, goklompen og jeg, før vi suste tilbake til Stjørdal med tog, her vi spiste grøt hos supermormora til barna mine, før vi ramla inn døra her hjemme.
Da Amir kom inn i stua her, utbrøt han: “Nææææi, sover Even?? Nææi huff..!” Min kompis og Even digger nemlig hverandre, og Amir trodde han skulle få leke litt med litjguttevennen sin i kveld. Men den gang ei. Så vi tar det igjen hos Amir nede i sentrum i morgen: dinner at Amir’s! Blogges derfra 😉
