Hey du, lille kokong. Du er på vei til å utvikle deg til den fargerike sommerfuggelen du en dag skal bli. La oss ta en titt på hvordan du kan gjøre dette så elegant og smertefritt som mulig.

Hvis vi skal face the fact, så må vi ta en titt i speilet. Og det er ikke så gøy for tiden, når kvisene kanskje krangler om plassen, og du ikke helt kjenner deg selv igjen. Du er mellom 14 og 22 år, og å betegne som “ungdom”. 

Jeg kan bare gjøre dette the forbipolene way. My way. Jeg har ingen utdanning innen feltet, men jeg har mye erfaring. 

Velkommen til selvtillitskurs ala forbipolene!

 

 

Let’s go GLOBAL! Se for deg hele verden. Jordkloden. Alle menneskene. Alle de FORSKJELLIGE menneskene. Du skal late som om du utfører en global spørreundersøkelser vedrørende dine nye joggesko. Spørsmålet hele verden skal svare på er: “Synes du disse skoene er fine? Svar ja, eller nei. Enkelt og greit. 

Så skal du regne ut resultatet av spørreundersøkelsen i prosenter. Hva tror du resultatet ville blitt? Noen ville garantert svart ja, og noen ville like garantert svart nei. 

Kanske resultater ble: Ja: 65% , Nei: 75%

Alltid vil noen mene det motsatte av DET DU MENER. Og alltid vil noen være enige. 

Så når jeg tuller og teiter meg til på bildet over her, da betyr det at ca 50 % synes det ikke er helt bra at jeg gjør det. 30 % synes det er ok, mens 20 % don’t care.

Og poenget? 

Gå i dybden av dette, og du vil finne ut at du trygt kan både stå for det DU mener, gjøre det DU synes er OK, gå i de klærne DU liker, sminke deg som DU er fornøyd med, elske den DU elsker og bruke fritiden din på det DU vil. Tatt i betraktning at det er godkjent av dine foreldre dersom du er umyndig. 

Å strebe etter andre’s anerkjennelse er bortkastet, som du ser, siden du nå kan dele verden inn i antakelige prosenter. Utfra denne tankegangen vil det være lettere for deg å finne dine egne farger på den sommerfuglen du skal bli, og ikke la deg farges og vingestyres av andre’s ideer om fargekombinasjon.

 

 

Nå skal du sikre deg selv, og vi skal bruke noe som heter affirmasjoner. Relax, jeg skal guide deg, og det er enkelt. Du skal manipulere hjernen din, og jeg lover at det funker. 

Du får nå en oppgave av meg, og det er et prosjekt som du skal teste, slik at du skal se at dette faktisk virker. 

Oppgaven lyder som følger: Hver morgen og hver kveld, skal du helt alene se deg selv inn i øynene i et speil, og si med overbevisning: 

-Jeg har nå god selvtillit, og jeg er trygg. Jeg er glad i meg selv nå, akkurat som jeg er. 

-Jeg er nå vakker, kjekk, pen og fin, akkurat som jeg er. Jeg lar utseendet være i fred, og fokuserer nå på min intelligens: Jeg er nå smart, snill og humoristisk. Jeg har nå mange gode venner.

-Livet smiler til meg nå, og jeg opplever nå at følgende ønske (si ønsket ditt, setning i nåtid) gå i oppfyllelse. 

Grunnen til at du skal si disse setningene i nåtid, er fordi hjernen ellers vil skyve det foran seg, og det vil aldri skje. Det gjør ingenting om du ikke er enig i disse setningene. Du skal spille skuespill, og det heter

“Magisk speil: fake it til you make it!”

 

 

I den tiden av ditt liv hvor du befinner deg, er sterke personligheter tydelige i kontrast mot usikre og sarte sjeler. Dette vil jevne seg ut med tiden, men det er tross alt nå du må forholde deg til dem. 

De kan være skremmende. Jeg husker det godt. Husker en elevkveld hvor skolens mest selvsikre bitch avslørte fra scenen under underholdningen fra klassen hennes, at jeg var forelsket i en gutt i klassen hennes. Jeg sank sammen i katastrofefølelser, og skammen var til å ta og føle på. Hadde det vært i dag, hadde ting sett svært annerledes ut. Jeg hadde ruslet opp på scenen, tatt micen og sagt: “Javisst. Stemmer det. I’m in løøøv! Men er det noen her som er forelska i bitchen her? Bare å si fra, for hun er svært opptatt av “løøv” og sånnt.. takk for meg!”

For nå er jeg ikke lenger i det hele tatt opptatt av hva hverken bitcher eller baztars mener om meg. I flere år prøvde jeg å hilse på henne, forresten. Noe så nedverdigende, å gang på gang forgjeves prøve å hilse på en sur premenstruell trutmunn..? Jeg slutta med det. 

Hvorfor ikke begynne å stå opp for deg selv allerede nå? Du kan. Du vet du kan. Innerst inne. Du er så mye bedre enn du har trodd, lille kokong..

 

 

La meg vise deg noe. Universet er laget slik, at det du fokuserer på, får du mer av. Likt tiltrekker likt. Og du får altså mer av det du snakker om og tenker på. Tenk gjennom om du ønsker å tilrekke deg all den negative sladderen som serveres i sosiale sammenkomster, ved å respondere, svare og videreformidle. 

Hva med henne eller han i vennegjengen som alltid er litt rar og happy, er det ikke bedre å holde seg til den personen som sprer glede?

 

 

Mestringsfølelse gir bedre selvtillit. La oss dele opp det ordet. Mestringsfølelse. Hva kan du mestre for å oppnå mer av akkurat den følelsen?  

Åpenbart hobby og fritidsaktivitet av det slaget du er interessert i. Dette kan det offentlige bidra med. 

Skole. Selvfølgelig. Å mestre skoleoppgavene dine. 

Jobb. Om det er barnepass eller sommerjobb i kiosken; gjør det med et smil.

Men hva med det som gir mestringsfølelse til dypet av din sjel? Det som rører dine følelser på en uforglemmelig måte? Den stakkars ensomme som du ser blir mobbet, dag ut og dag inn i skolegården. Hva med å redde et liv? Hva med å invitere vedkommende hjem til deg? Være tøff og stå opp for en eller ei som sårt trenger noen? 

Jeg snakker dikstskriving og tegning mens yndlingsmusikken din står på til inspirasjon. 

Jeg snakker skogsturer alene for å bli kjent med stillheten inni deg.

Jeg snakker veldedighet. Kanskje i form av å gå innom eldresenteret borti gata og spørre om et ensomt eldre menneske trenger en samtalepartner eller en turvenn. 

Kjedelig sier du? Slapp av, det heter dørstokkmila. Det er her eventyrene begynner. Nye dører åpner seg, og du kan oppleve ting du absolutt ikke ventet deg.

Men tenk positivt. La deg selv tenke gamle negative tanker i fred, altså ikke kjeft på deg selv for det. Men begynn så smått å vri om tankene til positive. Du har god tid. Og du kan bruke det magiske speilet her også. “Jeg tenker nå positive tanker”.

 

 

Tro meg, det ER virkelig ikke nøye hva de på din alder nå synser og mener om deg. Det er ikke verdt å bruke tiden på tanker omkring dette. Det er ikke engang sikkert at du kjenner dem om 20 år, så nyt ungdomstiden din så godt du kan, og ikke la noen forvente at det herlige gummifjeset ditt skal stivne inn i dems mal.

Generelle tips og råd til slutt: 

-Prat med noen, dersom noe plager deg veldig. Prøv å ta tak i den delen av deg selv som innser at du faktisk er verdt like mye som alle andre, og ta kontakt med en voksenperson du stoler på. Det gjør ingenting om tårene triller eller du må se ned. Prat. Skaff hjelp. Stå opp for deg selv.

-Hudproblemer kan volde stor usikkerhet. Kviser er et hemmende problem. Oppsøk heller hudlege enn å bruk penger på unødig hudpleie som ikke funker. Ikke klem. Det kan spre seg dypere nede i huden og gi flere utbrudd. 

-Bruk affirmasjonsteknikken jeg lærte deg ovenfor til å forfatte egne “magiske setninger”. F eks: “Jeg liker nå matematikk, og får nå gode karakterer i matematikk.” Jeg testa denne da jeg gikk skole som 25åring, og oppnådde 5ere og 6ere gjennom hele skoleåret. Jeg, som nærmest strøk i matematikk tidligere.

-google og lær noen pusteteknikker. Det kan alltid hjelpe deg i utfordrende situasjoner. 

-Bestem deg for å være din egen aller beste venn. Du kan løpe fra alle andre. Men du kan aldri løpe fra deg selv, så du kan like gjerne bli bestevennen din først som sist.

Lykke til, hilsen forbipolene.blogg.no