Ding dåååÅNng. Det ringer på døra. Bråkelyden gjør ikke noe, for jeg vet at minsten er våken der oppe senga si i 3.etg likevel. Han bare er oppi den senga fordi… Vel, fordi.. Ja. Altså..

Annonsørinnhold

Husk morsdag på søndag: Si det med blomster💐❤️

Jeg peser inn salmiakkstanken og suser opp trappa til midtetagen. Åpner ytterdøra. Der står ei lita jente på trappa og forklarer at hun har et prosjekt på skolen, og at hun lurer på om jeg kan svare på et par spørsmål om brannsikkerhet.

Jeg puster. Peser. Vet jeg er rød i toppen og blank i øynene. Sier kjapt: “Minsten på 1 år har bæsja i badevannet sitt, jeg har plassert han i senga si og… Jeg må.. Altså.. Kunne du kommet tilbake siden? I kveld eller. I mårra eller… ja..?” 

Jenta så rart på meg. Forståelsesfull og greier. But I don’t think she’s ever coming back..

Det var ikke bare noe jeg fant på for å slippe unna disse spørsmålene. Han HADDE faktisk bæsja sine største guttebæsjer ever, i badevannet sitt. Svært som denne dagen skulle handle så mye om avføring for en stakkars fisefine (Sjekk forrige innlegg. Grøss.)

Jeg tenkte jeg skulle stæsje meg litt der nede på badet mens Even badet. Han elsker å bade, og prøver som regel å nekte å hentes opp fra badekaret. Nå stod han med armene strakt opp mot meg, bare et par minutter etter hårvasken.

-“Nemmen vil du opp så tidlig a lille? Ja ja du må få det da. Nemmen.. Hva ER det der? Og det DER. .? Har du…. du har ikke? Du har BÆSJA i badevannet ditt, vennen! Iiik!” 

Minsten smilte og lo. Jeg bet tenna sammen maksimalt og tenkte at jeg aldri hadde vært i denne situasjonen før. Null erfaring.

Ok logisk, få gutten ut av skitvannet og såp ham inn på gulvet ved siden av karet. Dusje ham. DET syntes gromgutten var kjempegøy. Han lo så han ristet. Så fikk han sette seg på babynesten jeg bruker å tørke ham på.

Hvordan få opp bæsjen før den smuldret opp og ble litt for god venn med badevannet? Jeg tok sånne søppelposer og brukte dem som hansker. Iiik. Bare sånn… ..ik altså! Og sånn.. Isj! Grin. Gråt. Uff. Neida jeg gråt ikke, jeg holdt på å begynne å le så jeg falt om, men det var til å grine av.

Jeg stelte Even etter beste evne. På med bleie og en heldrakt. For første gang hoppet vi over den grundigste øretørken og tåfisene. Det fikk vente. Opp alle trappene, ned i senga med ham. Løpe ned til kjellerens grøssevann og gruevask, og sette igang..

Jeg tror ingen bør bade i det karet på en stund, ikke fordi en liten pojk har bæsja oppi vannet der, men fordi det er brukt så mange forskjellige kjemikalier der nå.

Midt oppi all salmiakken og sprayene, ringte det altså på døra.

Vi sier her oppe i Trøndelag: “Sånn går no dagan.” That’s damned right. Slik går dagene..

Dere skal være glade dere ikke ser oss på Blogger’ne eller noe sånnt. For akkurat dette hadde dere ikke villet se…