Jepp, that’s right: en av mine nærmeste venninner, Sola mi Solfrid, skulle bare oppsøke sine røtter laaaangt der oppe i kalde nord, besøke sin mor og sånnt.. og der ble hun, jaggu meg. Fant seg kar, kåk og jobb. En selvstendig, snill og hyggelig kar dette, med en avkløpt navlestreng og godt humør. Ikke rart hun aldri kom tilbake..
Og nok en gang har alenemammajeg sovet halve (kremt nesten hele) dagen Even har vært hos pappan sin. Pluss hele natta før i mårest da han ble henta.
Ja og så er det snart tid for den tida da man blir forvandla til et hormontroll. De dagene som man helst ikke skal snakke høyt om.
Så hvorfor er jeg så GLAD? Det er liksom rattata inne i topplokket, som om jeg er klar som fy for karneval i Brasil, og en dametur til Barcelona!!
Kanskje fordi jeg er mer enn meeeget uthvilt nå.. Kanskje fordi hormoner ikke nødvendigvis trenger å være en bad thing. Kanskje fordi jeg nettopp snakket med min gode venninne der oppe i nord, og vi planla en framtid med et avstandsvennskap som såvisst skal overleve iskalde nord og ikke alltid så trivelige Trøndelag. Kanskje fordi jeg får god tilbakemelding fra hyggelige folk som faktisk gidder å lese skribleriene mine.
Å fly til Alta hefter ingen. Heller ikke en hotellweekend dit damene får lyst til å dra. Dette blir gøy, det. Våren er i anmarsj, og jeg hører dryppende istapper og fugler som kvitrer. Gøy som i Solsidan’s paranoide Ove, gøy som i det faktum at Hæsjtægg’s Bård i virkeligheten er kåret til dette langstrakte land’s mest sexy mann.
Gøy som i at jeg skal vedde på at når Solfrid begynner å fryse, tar hun med seg sin coole Finnmarkskonge og fløtter innom trivelige Trøndelag for en stund igjen 😗😗😗
I bet ya, my friend 😉
