Det er en stund siden jeg har kjørt på med avslørende sminkefri bilder. Dette begynte jeg tidlig med inne på bloggen for 9 mnd siden.
Det er ikke det at slikt er enkelt for meg. Jeg begynte å sminke meg som 13åring pgr av komplekser. Siden ble jeg mest vant til den pyntede utgaven av meg selv.
Grunnen til at jeg wipe it off her inne på forbipolene, er fordi jeg aldri kommer til å støtte perfect world of womanly objectivisity.
Altså: fjortiser! Dere er ikke objekter. Dere er ikke her for å være glansbilder for andre. Ta vare på deres særpreg. Finn frem det uvanlige ved dere selv, og dyrk det frem som gullskatter. Vent med operasjonsavgjørelser innen ansiktssonen til dere har passert 30. Please.
Jeg trodde jeg kom til å ville operere bort enkelte komplekser. De var ganske i hovedsetet en periode omkring 20årene. Men slik jeg har lært meg å kjenne meg selv, stemmer ikke dette med at jeg kom til å ville operere ansiktet mitt. Den voksne jeg har lært meg å være glad i kompleksene også.
I face the face-fact: Jeg ser ofte ikke ut i måneskinn uten make up. Men er det så nøye da? Livet mitt skal bestå av fokus på det pulserende liv, reiser, empati med andre sine historier, skriving og blogging. Eyes OUT, altså.. Jeg trenger såvisst ikke se ut som en beautyqueen for å gjennomføre det jeg skal bruke min verdifulle og knappe tid her på kloden, til.
Jeg kan lesse på med hårkriser og sminkeløst ansikt så mye jeg bare vil. For jeg er nemlig ikke her for å behage andre, eller søke andre’s aksept.
Ha en topp dag, akkurat som du er.
