Et fenomen, ei ukjent side av meg selv som human being, being human, var denne tilstanden der du er så iiiinnmari trøtt, at du dupper til og sovner ufrivillig. Noen hittil ukjente nakkemuskler skvetter til og tar tak i hodet så det ikke faller av, akkurat i det poweren napper til.
Dette oppstod første gang på barselavdelingen i fjor. Ei jordmor skulle fortelle oss noe greier. Veiledning for oss vel hevede, nybakte, godt stekte babyforeldre.
Naturen hadde satt inn kraft med alle mugger, og hver gang jeg ga Even flaske, ble jeg sigen. Nei, ikke bare sånn vanlig trøtt, men ubønmhørlig søvnig.
Even lå og sov i den lille sykehustrillesenga si under jordmorveiledningen inne på fellesrommet denne sene oktoberdagen i 2914. Er par med baby og ei dame med baby var til stede.
Så skjedde det. Dama som var der alene med babyen sin, tok fram det ene matfatet sitt, og begynte å amme.babyen sin, hvilket nå viste seg å ha samme natureffekt på meg. Jeg ble påvirket og supertrøtt i en natkoseaktig drømmetilstand. Hørte jordmorens stemme fjerne seg langt langt unna. Som i svime ble jeg trukket ned i søvn. Nei neiii ikke nååå, tenkte jeg.
Vips der hang hodet mitt. Og jeg aner ikke hvor lenge jeg duppet, men jeg våknet av min egen snork. De andre lo og så på hverandre.
Det å sovne sittende ble etterhvert er velkjent fenomen for denne alenemamman..
Så her sitter vi da, et og et halvt år siden. Jeg dupper uanstendig, og minnes ei søvnig barseltid.
Koffein koffein, hva skulle jeg gjort uten kaffe? En verden uten oppkvikkende koffein ville ikke funka for meg. Men mindre det var ok å sittesove på kafeer, og sovne hodeduppende under besøk.
