Hjeeeelp, jeg er under angrep, og det er altfor mange av dem. Jeg overmannes av flekker og smuler. 

Dette var et mørkt og behagelig vinterhi for bare noen uker siden. Så kom sola og skinte ikke bare på min hatt, for å si det sånn…

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det vrenger seg i magan når det skinner i flekker på skapene, og smuler her og der plutselig blir selvlysende. 

For dette er en krig i sollys. Størknet baconost i skjønn harmoni med saft krydret med støv.

På dette området kan jeg ikke påstå at barna mine og jeg er på samme team. Særlig ikke minstemann her. For mens mine hender og føtter danser samba med tue, spray og våtservietter, og overmanner en flekk, lager det lille flekketrollet ti nye. 

Så slår vårsola ubønnhørlig til, og avslører nye skjulesteder. Akkurat da kommer selvfølgelig gjester inn den flekkprydede døra. Og jeg bare: “Ohmygod den derre sola assa. Ohmygad som det seeeer ut her!!” Gjestene bare:”Samme her assa, ser bedre ut i måneskinn hjemme hos oss også!”

Det er nesten, bare nesten, så jeg griner..

Så jeg lukker øynene og stenger hjernestøvet inne, med god samvittighet:

Det er jo søndag skråstrek hviledag. Både flekkene, smulene og jeg, må nok pent finne oss i å holde den hellig.

Men i morgen den dag, erklærer jeg våpenhvilen for opphevet!