Det er ikke det at dette går inn på meg på noen som helst måte lenger. Jeg synes bare det er ei interessant greie å skrive om. 

Let’s start with fact before bull and shit. 

Jeg har vokst opp på et lite tettsted som etter hvert fikk status “by”. Gata her kunne vi nå kalle downtown hvis vi ville. Men det skjedde aldri. Vi fikk et bra utested kalt Uptown. Men gata forble “gata”. Og litt av den ble etterhvert til “gågata”. 

Det er ikke slik at bygdadyret kun flytta inn her for lenge lenge siden. Temaet jeg skal inn på nå, gjelder for alle steder, ikke bare spesielt for Shørdarn. Aldri kall det “Stjørdal”. Det heter ikke “Likes” heller. Det heter “Laiks”.

Dere vet. Disse fjærene. 10 stk fjær. Så ble de til like mange høns. Til slutt sprakk ei megahøne rett over hele byen som et svært troll i drepende dagslys.

Jeg finner det interessant hvor lettlurte folkens er. Hvordan et eneste menneske kan tolke ei lita greie, et syn eller en setning, for så å konstruere opp ei slik fargerik fjær. Som formerer seg til ti av dem med lynets hastighet. Vips, en hallis i form av ei høne. Oi! Ti høner! Shit, ei megahøne! 

Og vet dere hva høna heter? Hun heter Sladderine Ryktesen. Hun stinker, og har aldeles ikke hørt om hverken Yerka eller dusjsåpe. Du kjenner lukta av henne på lang avstand, og du kjøper henne selv om hun ikke akkurat dufter roser. For du vil ha shiten hun er å servere syforeninga. Dritten hun kan by på under tippelaget. Yeah, yeah, du vil ha ei sånn Sladderine Ryktesen å steke til middag og nyte rundt bordet. For dine venner er ikke veggiser, de vil ha høner og skrøner!

Hvorfor vil du ikke ha fakta heller? Den duftende svanen Sannhetine Faktasen?

Jeg har en svane å servere her og nå. For jeg finner følgende stinkende høner som er severt om meg opp gjennom årene, meget komiske i sin helhet. 

Skrøner er herved å betegne som “høner” i den følgende teksten. Ikke engang gidd å tenk koffert, for disse hønene er langt fra sexy. “Svaner” er sannhetsfaner.

1. Høne: Hun er narkoman. Har iallefall vært det…

Svane: Nope. Aldri hatt en eneste abstinens jeg. Men jeg har noen venner som har slitt med rus. Siden naive ryktespredere så meg sammen med dem, trodde dem korttenkt at jeg også var narkoman. Hadde jeg vært det, og kommet meg ut av det, slik flere av mine venner har prestert, skulle jeg vært så stolt at jeg hadde ropt det ut høyere enn kaklende høner.

2. Høne: Hun er gal. Helt crazy.

Svane: Stemmer litt det. Jeg har VÆRT det to ganger. Hvis man kan kalle det splitter pine gal, så var jeg psykotisk manisk for 6 år siden og for 11 år siden. To episoder. Jeg er symptomfri nå. Frisk. Men litt sunn og herlig galskap i hverdagen… hva er livet uten det? Ørlitegrann impulsiv kraft blandet med originalt mot..  mmm, I love it! DET er friskt, det..  I min verden er det galskap å kjede seg gjennom livet.

3. Høne: Hun er en slem dame som sårer andre.

Svane: Alle som kjenner meg vet at jeg har et hjerte av gull. En psykolog ba meg bli mer ego, tenke mer på meg selv. Jeg er ikke slem, og har aldri såret noen med vilje. Men jeg har blitt tråkka på. Har måttet hatt voldsalarm pgr av han ene. Disse menneskene har ikke tålt at jeg satte ned foten og kom meg unna, så de spredte skitne høner om meg årene etterpå.

4. Høne: Hun har dårlig karma.

Svane: Jeg har god karma. End of story. Jeg har gang på gang jobbet meg opp fra livets utfordringer, og selv i de dypeste daler har jeg delt og stilt opp for andre. Livet har vist meg at det alltid ordner seg for meg. Jeg må ha mange beskyttende engler, og jeg takler alltid motgang. Naturlig motgang er ikke dårlig karma. 

5. Høne: Hun har bipolar, derfor har hun en viss atferd. 

Svane: Jeg har bipolar i REMISJON, hvilket betyr SYMPTOMFRI. Og ja, jeg må innta Lithiumsalt-medisin resten av livet, for å holde meg frisk.

6. Høne: Hun tror hun er bedre enn andre.

Svane: Kremt. Jeg har sååå mange ganger stått på samfunnets laveste trinn i rangstigen.. Jeg har skrapt tyggis på gulv i renholdsjobber og  blitt oversett av dresskledde importne. Jeg har fått juling og følt meg liten, jeg har fått elektrosjokk, jeg var en drop out, jeg har en sinnslidelse. Desverre, høner, dere får ikke kakle denne her ferdig. Jeg stopper den her og nå. Slik jeg har traska meg gjennom livet hittil, har jeg fått prenta inn i underbevisstheten at jeg ikke akkurat er for important å regne i bygdadyrøynene. Men jeg elsker å prate om det jeg brenner for. Kanskje kan det forveksles med skryt. Kanskje har slike som meg behov for å fokusere på det positive for å glemme fortidens dype daler…

Jeg hører dere kakle. Kjenner stanken av sladder. Og måten jeg hører det på, er fra endestasjonene. Folk som har blitt kjent med meg, som har sagt ærlig talt til meg hva de fikk høre før de ble kjent med meg. “Men Helene, du er jo hyggelig. Du har sunn livsstil.. Du er snill.. Det var ikke det dem sa..”

For dem kommer alltid til en slik smart endestasjon, slike hønsefjær. Og sånne stasjoner ligger øde til. De har space til å riktig Trond Viggo Torgersen – tenke sjæl..

Og hva betyr dette for meg nå i dag? I 2016? Ingenting, skal jeg fortelle deg. Jeg skal si deg det, glitrende, glamorøse hønedyr, at jeg er sterkere enn 20 Pippier, 30 Peter Pans, og 40 sånne hønsete bygdatroll som deg. Det er meg helt revnende likegyldig hva som sies om meg. Jeg får meg en god latter hver gang. Dessuten skjer det sjeldnere nå, siden jeg har sprukket så mange troll på de 8 mnd jeg har blogget, at det ble riktig så hønsepinlig for Sladderine Ryktesen, dette. Hun kunne jo ikke lenger påstå det hun trodde hun kunne stå der og trippe slik for… 

Jeg skriver det fordi jeg vet akkurat hvordan det er å være 18 år og bombadert ned til bakken med usannheter fra slike lettvektige fjær, til tunge heavy ryktehønsekropper å leve med. 

Ikke alle greier å reise seg. Og jeg blir så forbanna av at de i det hele tatt befinner seg i en rykteskapt situasjon hvor de er nødt til å reise seg for å renvaske seg. Mange av dem har tatt kontakt med meg etter jeg startet denne bloggen, og fortalt meg at jeg skriver for dem også. Ikke kun for meg selv. Å få slike ord fra så originale, kreative tøffinger som DEM, er kompliment fra meg.

Men dem føler dem må renvaske seg lell…

For det er skittent i hønsegården din! Det er mye å renvaske seg fra, skal jeg si deg. 

Be a brain withouy causing pain, og skaff deg faktum, så du ikke risikerer å stinke som et annet surmaga hønserektum. Det kommer en dag hvor Sannhetine Faktesen kommer spradende, og da er ikke den høna di verdt ei eneste fjær.