Howdy hey, me, Even, was in the kindergarden!
Men først: let’s go back in time.
Dere vet hu derre mora mi. Hippiehelene. Hu, vettu, skulle liksom lære meg å tegne med tusjer for aller første gang i dag. Ut med blyant, inn med tusj. Som de fleste kids, kan jeg ikke lese enda, men jeg kan lese tanker. Hun tenkte; “Nei å nei så lonely lillegull ser ut nå. Etter duppen og badet, SKAL vi ut på eventyr. På tide å sjekke nøyaktig hvor barnehageklar gromgutten er. Vi må besøke en barnehage!”
Jippi, tenkte jeg. Så sovna jeg. Så bada jeg. Og så…..
..kledde mamma på meg DENNE MONSTERDRESSEN. Reima liksom… I tillegg skulle hun absolutt bære meg i BÆRESELE! Foran selveste BARNEHAGEBARNA! Jeg ville gå, og det uten å holde hender. Jeg hørte brum brum og så bilhjul, men kunne, og kan fremdeles ikke fatte hvorfor mamma bestemte seg for å bære meg. Coolt med biler vel?
Jeg bråket ekstra mye mohaha! Hylskrek som aldri før! Ut av barnehagen kom ei mor med et barn, og hu sa: “Haha er det “barnemishandling”, neida, er det en SÅNN dag?”
Som dere ser fikk jeg viljen min innafor grinda:
Dette er en garder obe. Eller en gard erobe…Lite vet vel lille jeg om det, men det var ikke noe for meg.
….!
DETTE var noe for meg!
Mamma snakket med de to flotte damene som minnet om rolige havfruer. De jobbet der, og var kjempesnille. De sa til mamma at jeg er en trygg liten gutt, men det et jeg ikke, det. Jeg er en trygg, STOR gutt!
Her kan jeg stå og beundre meg selv..
Og leke med masse tasser på min egen høyde.
Mamma sa vi skulle besøke barnehagen for å se om hun ville søke meg inn dit fra den måneden som kaller seg august.
Det er aaaaltfor lenge til, så jeg buuuhuuua hele veien hjem, sutta i meg ei trøsteflaske og la meg til å furtesove.
Jeg VIL i barnehagen NÅ 👶🙈🙉🙌