En vind av vennlig positiv energi velter inn døra. Lykketoppen har fått besøk. Min søster smiler bredt og ber oss gjøre oss klar; vi skal på kafe. Hun vil spandere noe digg! Jeg kan ikke forklare hvor deilig det er for en alenemamma å høre noe sånnt.

Barna fikk vafler og jeg fikk glutenfrisnickerskake. Så koselig er det lenge siden jeg har hatt det på kafe.

 

 

Jeg koser meg med å ordne klart gjesterommet til Maria Louise og Silje. I det jeg ankommer midtetagen, er min søster i full sving med å lage blomkål og skinkegrateng. Barna får seg en forsmak, før vi alle setter oss ned og hygger oss med deilig grateng. 

Så kommer kvelden, og barna har sovnet. Jeg ser hun er på vei til å legge seg, søstra mi. Likevel insisterer hun på å ta ut de rene koppene av oppvaskmaskinen. Noe av det verste jeg vet å gjøre av husarbeid er dette.

Jeg kjenner tankene trenger på. Alltid er det sånn, at når min søster er på besøk, så flyter alt i et behagelig tempo. 

 

Og jeg vet hun er oppriktig glad i meg og barna. Hvis der er dager hvor jeg føler at andre ikke respekterer meg, vet jeg at hun gjør det.

Ofte må man bli voksen før man skjønner at man har en søster. Vi var ikke særlig close i ungdomsårene. Så har vi gradvis blitt bedre og bedre kjent. Og jeg ser ei storesøster med mange følelser. Og så altfor lav selvtillit i forhold til hennes standard. Hun ville aldri trodd at jeg skriver et helt innlegg om henne på denne måten, f eks. Forventer ikke slikt.

 

 

Noen mennesker er vant til å bli misforstått. Ingen ser tårene og de nøye gjennomtenke stegene, bak ei maske der år med beskyttelse har grodd fast. Få forstår bakgrunnen for irritasjon og grensesetting.

Men jeg er lillesøsteren, og ganske lik henne på mange områder. Jeg forstår. Og jeg vet at jeg vet. At jeg har ei storesøster nå. Ei som er fantastisk trivelig å være sammen med, og som viser meg at hun er stolt av meg akkurat som jeg er.

What a day, sister! Tusen takk. Jeg er overveldet. Slik er det hver gang vi samler oss her oppe på toppen av kransekaka. Det kjennes som om vi er på ferie. 

Jeg er veldig glad i deg søs. Og jeg  vil du skal huske at du er mer enn bra nok, akkurat som du er. Lenge visste vi nesten ikke hvem hverandre var. Kjente ikke hverandre så godt, og hadde lite kontakt. Nå gjør vi det. Og det kjennes ut som at røttene våre har fått samme næring. Motsetninger bare er frehst og allright.