Når ingen ser meg

Kan jeg gjøre sånn? “Kan”, ja …jo..  KAN jo. Men tar det seg ut? Å leke løpende sammen med barna inne på et kjøpesenter?

Ååå jeg har så lyst, å løpe og klatre, jeg også. Når ingen ser meg danser jeg i Eva’s drakt foran speilet til harry musikk, og ler så jeg nesten sklir og faller på badegulvet. Ler av det jeg ser. For i midten av tredveårene er tyngdekraftloven ikke nådig. Ganske komisk det man ser i i dette speilet hvis man rocker litt.. 

Med altfor mye godt humør, er det vanskelig å la være å danse i under dusjen oppi badekaret også. Men jeg må skjerpe meg. Kan jo falle. Har skjedd før det..

 

Barnet inni meg døde ikke bare fordi kroppen vokste seg stor. Men alt jeg kan gjøre er å sitte og dagdrømme. Se for meg hvor gøy det hadde vært..

For en tullete mamma som keker vill sisten inne på et slikt kjøoesenter…  …vel, gjøkeredet neste da sikkert. Det eneste som er “lov” er lego, biler og skiturer, ser det ut til.

Løsningen er nok en øde skog, akkurat som foran speilet: ingen ser meg. Håper jeg.

 

6 kommentarer

Siste innlegg