Good evening, readers. Husker dere kommentaren jeg fikk av Morten Ramm, angående mine hårtjufser av ei eneste stoe hårkrise, i fjor høst? (Ikke det? Checkitout HERE ) Jeg fikk altså høre fra Ramm at jeg måtte dra meg til frisøren snarest. Han lo. De lo. Jeg lo, og forstod… at nå var det ingen vei tilbake.
Jeg hadde ikke vært til frisøren på lenge, grunnet uttallige megatabber og tilbakeføring av penger jeg hadde betalt inne på den ene salongen. Dobbel grøss i form av frityrfunkende permanent, laksefarget “rødfarge” , ødelagte hårtjufser, dårlig kundebehandling…. rekken av dårlig erfaring med frisører var uendelig..
Nå har det seg slik, at min egen søster er frisør. Jeg hadde altså angst for min egen søster, kan man vel påstå å si, hehe. Iallefall frisørdelen av henne.
Men nå hadde jeg ødelagt håret mitt med hjemmebleking. Jeg kunne ikke fortsette slik.
Så de siste to månedene…
….har jeg blitt kjent med min søster på en ny måte. Hun heter Silje, og dere kan lese mer om henne HER . Denne dama kan ettervekst, det er så sikkert som det er sant, og jeg er imponert. Mektig imponert.
Og så slik luksus! Ei søster som kommer hjem til meg og fikser håret mitt så bra som overhodet mulig, og så en fristund i badekaret med kur, balsam og ansiktsmaske.
Nei dette var digg altså, Silje; tusen innmari takk!
Jeg minnes forresten noen fancy hårklipper av min sønn Mathias opp gjennom årene også, der vi hadde gitt opp andre frisører’s farts-striper på halvskinnede headsides. Silje naila dette på fantastisk vis. Hmm.. kanskje er min egen søster blitt til en finslipt hairdressdiamant etter år med erfaring som frisør. Jeg tror faktisk det..
