Tittei ! Her kommer aller første blogginnlegg fra vårt nye hjem: Lykketoppen 8c! Adressa er noe annet, men ingenting heter vel egentlig “forbipolene” heller. Så vi kan si det slik at Helene bor i en eller annen vei, mens Forbipolene bor på lykketoppen 😄
Her er 3 etg vi kan boltre oss på, og høydeskrekken flytta inn sammen med meg første døgnet. Den har ikke heeeelt flytta ut igjen..
Her i lykketoppen har jeg sovet 2 netter under dette deilige skråtaket med det fredelige vinduet. Når jeg våkner om mårran, er det stille. Så mye bilbråk og roping jeg er vant til, er revet bort, og takk og pris for det.
Den siste uken har bestått av pakking, sortering, kasting, vasking, bæring og omstilling. Tunga har vært plassert bent i munnen, for 2 barn har i tillegg trengt mamman sin. Heldigvis har jeg fått skikkelig god hjelp av broren min Hans Even, og pappan til barna mine, Tore, og flere andre. Det har virkelig vært verdt det, for sjekk denne utsikten vi kan sitte og nyte på verandaen…
Nå er jeg ganske tappet for krefter, og behøver noen uker på å komme meg til hektene, kjenner jeg. Hun er straks tilbake i bloggmodus, hun derre forbipolena, kjenner jeg. Skal bare pakke ut 15 pappesker og noen kofferter, vaske ned den gamle tomme kåken, og hvile litt. Så er jeg sakte men sikkert back on track soon, folkens 😉
….prøve å finne bursdagsgaven til hun jeg skal på bursdag til i kveld, blant alle pappeskene, her nå da… Kremt, sorry Hilde Mari, men jeg tror den bursdagsnisseposen på lasset gjemte seg her i går..
