Dersom du vil gjøre følgende, hadde det varmet våre hjerter enormt. Les først vår sanne historie om Vilja. Det innlegget heter “Himmelens yngste poet”.
Sett deg ned og tenn et lys akkurat i det du trykker på en av de to linkene som følger med dette innlegget. Velg selv, Story med Lene Marlin eller The rose med Bette Midler. Kjenn at du tenner dette lyset og lytter til den sangen du velger til ære og respekt for alle de som valgte å reise før oss. Til et sted der de trodde de ville få det bedre.
Fyll deg selv med et kjærlighetslager, og bestem deg for at de du kjenner som svømmer på dypt vann, som fortsatt lever og er mulig å redde, skal få av dette lageret med godhet, forståelse og kjærlighet. Vær takknemlig dersom de velger å leve.
Gjør som i enkelte stammesamfunn her i verden. Sett den deprimertet vennen din, søsteren, kollegaen, broren, faren, moren din eller betkjenten din i midten, still dere rundt henne/han, og overøs vedkommende med opmuntring. Gode ord som psyker opp og helbreder tunge tanker.
Hjelp dem. Ikke ta dem som en selvfølge. Før varsomt deres ensomme og triste fokus over på noe positivt som du vet de interesserer seg for. Er det film, ta dem med på kino. Er det fisking, ta dem med på fisketur. Alternative ting? Alternativmessa. Kunst? Museum.
Gjør en innsats for de du kjenner som ikke har det bra. Du kan ikke sitte i ettertid og tenke at de skulle levd for deg. Det er du selv som skal leve ditt liv.
Ikke stol på at de får hjelpen de trenger, for det kan hende den hjelpen behøver 100 år på seg i utvikling før den blir optimal. Take action, for det kan faktisk hende hjelp fra systemet gjør vondt mye verre.
Redd dem. Helbred dem. Kjenn varmen fra dette lyset, lytt til budskap fra de som reiste og aldri kom tilbake. Vær åpne, la det være ok å si høyt at det er rett før man ikke makter mer. At samme hva man tenker på, munner det ut i noe som har med selvmord og desperate planer å gjøre. Ikke døm. Ta hverandre’s hender. For vi lover dere at dere vil angre dere i ettertid dersom dere ikke gjør det. … og dere, hold hardt og stramt, men mildt fast i de hendene.
Hjelp oss å bidra til å fjerne tabu og fordommer som forurenser våre vakre og intense minner. Minner med så sørgelige endinger.
Ikke vær sinte på de som valgte å dra. Mest sannsynlig var de også frustrerte over at ingen så dem og hjalp dem da de levde. At ingen snakket åpent med dem om andre løsninger og muligheter da de fortsatt levde. For selv kunne de jo ikke snakke høyt om sine vonde, fortvilte planer, siden det var tabu å snakke om slikt. Siden de visste folk ville at de skulle ha skyldfølelse over å tenke slik. Og skyldfølelse, kjære deg, kan være siste dråpe i et stappfullt beger.
Du undrer på hvorfor de dro. Vi er mange som overlevde sorte myrer av grusomme tanker og følelser, som kan fortelle deg flere grunner det kunne være til at de dro.
Men DET har vi ikke tid til! Tiden er faktisk knappere enn du tror. Se deg rundt og ikke slå deg til ro før du VET hva som skjuler seg bak smil og latter. BRY DEG, menneske, ….bry deg!
Bli med på det vi håper blir mange minnestunder for Vilja og alle de fantastiske snille, gode, uselviske flotte, nydelige vennene våre som har reist og aldri kommer tilbake. Det er for sent. Det er for alltid. Det er endelig og ugjenkallelig. Det svinner langt der bak. Lenger og lenger bak for hver dag uten våre kjære.
Ja der er for sent. Men det vi KAN gjøre, er å hjelpe de som enda ikke har reist, men som har sjekket inn i dette øyeblikk, rett før take off.
Vi er her, sterkere enn noensinne, for å endre samfunnets holdninger omkring dette med å reise for tidlig. Vi gir oss ikke før vi ikke lenger hører folk sutre om egoisme, mens det sjekkes inn nye reisende rett foran nesa på dem. Vilja ville gå ut med sin historie til avisen før hun døde. Ropte mange desperate rop om hjelp. Nå er hun her i denne “moderne avisa”. Og i denne “avisa” er hun hjemme. Vi vet godt hva både hun og de andre skyggedanserene ville der skulle stå her.
….når du har tent er lys og lyttet til sangen du valgte, legg igjen et hjerte i dette kommentarfeltet for Vilja og de andre er du så veldig snill, og spre dette videre.
Hvert hjerte symboliserer at du fra nå av bidrar til et mer åpent samfunn, og at du er et menneske som ser skyggedanserene og holder hendene deres slik at de merker at noen bryr seg. Slik at de får grunner til å kjempe seg frem til lyset her på jorden. Så de ikke danser dypere ned i skyggelandet og forsvinner for alltid. Ugjenkallelig.
Vi ønsker oss så mange hjerter som mulig i for dem. For vi savner dem. Savner dem. Savner dem.
Varme klemmer fra alle månesøstre og månebrødre til hele verden’s månesøsken: STAY ALIVE, THROUGT THE TUNNEL, YOU WOUNT REGRET ….in a few years. Go global, CARE, Be there and just care.
❤