Les her hvorfor negative mennesker kan være bra for deg, og gunstig i ditt liv. De er en gave rett og slett, men du må bruke den gaven riktig når den deiser ned i fanget ditt og sårer vettet av deg. Det kan hende du blir overransket.

 

Hvis du er av den sosiale typen, vil du mest sannsynlig bli kjent med svært mange personligheter i løpet av livet. Positive, snille, allrighte sjeler som har kommet langt i sin livsutvikling, og en del falske, sinte, løgneraktige og ikke så kristne som de sier de er. 

 

Guess what, du er ikke stort bedre selv. Jeg kommer tilbake til dette.

 

Det er en present servert til deg på et gullfat av livet selv og dets lover, å støte borti mennesker som av forskjellige grunner hverken er til å stole på, eller i det hele tatt egentlig vil deg vel. Og selv om det både kan komme som overraskende lyn fra klar himmel, og det rette som regel er å kutte kontakt med dem, er det nå du skal smi mens jernet er varmt. 

 

Universets lover dreier seg i bølger omkring det faktum at likt tiltrekker likt. Du har også hele tiden muligheten til å utvikle deg selv til det bedre, og vil kontinuerlig bli servert tentamener og eksamener av livet.

 

Alt av egenskaper du gjenkjenner hos andre, kan du ikke kjenne igjen, uten å eie dem selv. Dine egne natursvingninger er alt ditt sinn kjenner. Slik vil du aldri kunne kjenne igjen sladder og vås hos et annet menneske uten å ha utviklet denne egenskapen selv. 

 

Se for deg følgende.

 

Kanskje har du begynt å utvikle kritikk, negativitet og sinne. Du som tidligere lo av det hele, freser og banner bare du mister noe i gulvet, og du hisser deg opp over småting. Now, anger can be a good thing, huh, men alt med måte. Det er når du virkelig trenger å bli sint, at det er bra for deg å klikke litt, men du behøver ikke dette sinnet inni deg bare du er litt stressa og søler ut vannglasset. Det er unødig kokongsinne, og rent psykosomatisk kan det over tid spinne en perle av en svulst inni deg. 

 

Livet vil nå sette opp et speil foran deg, og vise deg sider du har som du bør kvitte deg med for at alt skal bli bedre for deg selv og de rundt deg. Du blir så kjent med et tilsynelatende hyggelig menneske. Kanskje går to halvår, kanskje mer eller mindre, og plutselig får du se den mørke siden av vedkommende. Det handler om et temperament som skremmer deg, og hendelsen setter deg ut av spill og inn i et mørke for noen timer. 

 

Det er nå du skal slå løs på puter. Etterpå skal du sette deg ned og lukke øynene. Se for deg at vedkommende gråter og at du gir han/henne kjærlighet og varme. Plasser vedkommende inne i deg, i et trygt sted, og tilgi. Tvert du gjenkjenner såre, bitre og vonde tanker mot personen; gjenta prosessen helt fra putedenging til tilgivelse.  Du trenger ikke ha mer kontakt med din tidligere venn, bare vær åpen for tilgivelse. Målet er å tilgi, og legge bak seg. Men det er mer.

 

Nå er det tid for grundig selvransakelse. Det er nok nå lett for deg å finne sider ved dette mennesket, sider som du misliker. Akkurat nå som h*n har såret deg slik, er dette en enkel jobb. La oss si at du misliket vedkommende’s sinne, og behovet for å kritisere. Du har altså vært vitne til ditt eget temperament, med andre ord. Og når du tenker etter går ditt sinne hånd i hånd med større og større behov for å kritisere både deg selv og andre rundt deg. Slik sliter du også med at andre kritiserer deg. For la oss face the fact: du mottar selv alt hva du sender ut.

 

En wake up call ringer i ørene dine: Stans all kritikk av andre, stopp all kritikk av deg selv, og bli renere. Bedre. Snillere. Sterkere.

 

Still deg opp foran speilet og affirmer følgende:

-Jeg gir nå slipp på behovet for kritikk.

-Jeg gir nå slipp på behovet for dårlige relasjoner.

-Jeg er nå villig til å tilgi.

-Jeg gir nå slipp på unødig sinne.

 

Det er ikke vanskelig å forstå, hva, at alt du sier til hjernen din, vil du sørge for skjer. Hverken overtro eller religion, men ren logikk, og utallig mange ganger testet og erfart. Affirmasjoner funker fett!

 

Hvis du er så sterk at du greier å se verdien i hendelsen, og forstå universets lover, ser du nå at vennskapet bar verdifulle frukter. Det var ingen god venn after all, og du går videre uten relasjonen. Men lærdommen om deg selv gir deg muligheten til å styrke deg og dine andre relasjoner.

 

Hvis du provoseres over at andre mennesker oppfører seg agressivt, teit, latterlig, overlegent eller rett og slett falsk, er dette altså sider ved deg selv som du burde jobbe med. Et slikt bekjentskap er gunstig for din egen utvikling til det bedre. 

 

Noen ganger er det ikke så heftig at du må kutte relsajon og all kontakt, men da vil nok følgende skje: etterhvert som du utvikler deg i renere retning, vil du ikke tiltrekke deg vedkommende mer. Likt går for likt, og han eller henne vil ikke lenger kunne snuse seg fram til sine velkjente negative sider hos deg 😉

 

Slik gikk det til, at en dårlig venn turned out to be akkurat hva du trengte; og det var bra for deg at det hele lærte deg mer om deg selv 🙂