“Mammaaahhhh!! Æ e SÅÅÅ GLAD!!!” Mathias danset rundt på stuegulvet sammen med lillebror Even, rocket rundt i beats og ville bare danse, danse, dansee…!
Vi stod opp tidlig i mårest, spiste verdens mest usunne sjokopops frokost, og så satte vi i gang. Det ble en del lekegrind og babystol på Even mens denne mamman vasket og ryddet som en orkan i midtetagen. Så forflyttet vi oss ned i underetg, og der fikk Even stå i gjestebabysenga mens Mathias ryddet rommet sitt og jeg shina resten.
Og hvorfor det, fordi:
http://m.forbipolene.blogg.no/1457727376_hjelp_hva_har_jeg_gjo.html
Tore kom som avtalt og svippet oss ned til sentrum så vi kunne handle inne pinata, godteri, leker og partyeffekter. Tusen takk, altså, Tore, dette var skikkelig snilt av deg. Du tenker alltid på gutta dine, du. Be proud, respekt. Og sorry at du fikk lipfinity på kinnet mens du kjørte. Det var så svingete, og jeg satt og sminket leppene akkurat da. Sånn type leppestift setter jo seg som lim, søttan ass… ta det som rouge.
Tore suste videre, og vi fortsatte festforberedelsene. By the time we reached tacoen, begynte virkelig humøret til Mathias å stige. Vi tullet og tøyset, og det var så digg med taco at det var nesten vondt i spiserøret. Der var heller ikke særlig bedre med pappsugerørene vi hadde kjøpt inn. Mathias bare måtte teste… Even tygde dem bare i stykker…
Plutselig begynte Mathias å overfalle meg med koser og klemmer. “Mamma, du e så snilllll! Æ e såååå gladar i dæ enn du e i mæ, og du får ikke kosen tilbake nei!” “Nei Mathias æ e myyy gladar i dæ! Få den kosen!” “NÅNEI MAMMA, Æ DIGGE DÆ!” “Æ DIGGAR DÆ!!” Koooos og klem haglet over meg, for nå ville lillebror også hive seg med. Jeg grep telefonen for å forevige de deilige, ugjenkallelige øyeblikkene. Det er stort for meg dette. For jeg har lært meg at barn, de later ikke som, de.. Bare i lek. Ellers er de dønn ærlige…
Hvis jeg har jobba hardere enn en lady bør på en saturday, er dette mer enn nok lønn:
Alt er altså klart for morgendagens spennende pinatafest. Vi tør ikke henge opp pinataen enda, siden den har falt ned fra takkroken en gang. Slik ser stuebordet ut nå.
Mens Even duppa hvilen sin i dag, pynta vi selvfølgelig med sånne …sånne… hva er det det heter igjen nå? Har kasta pakningen…
Jeg har kalt det partypønt på bildet under:
Disse to goungene mine rører meg virkelig. Som de setter pris på hver minste lille ting vi gjør for dem. Og se hvor glade de er i hverandre. Dem må være soulmates eller noe.
Mathias og Even: I mårra er det FEST! Det er søndag, og det er PARTY! Av ingen som helst grunn i det hele tatt enn at vi HAR LYST PÅ LITT GØY! Og da skal vi spise pølse med brød, sennep, ketchup, rekesalat og sprøløk, leke crazy leker og knærte den stjernepinataen dønn! Det skal falle ned masse godis, og dere skal danse rundt av sukkerkick sammen med de andre ungene.
Ja dere skal tilogmed få rote til og grise ned kåken så mye dere vil. Og jeg gleder meg!
