Fra å være det mest miljøvennlige alternativet innen offentlig transport går NSB nå videre til å bli enda snillere mot moder jord. På strekningene Stjørdal-Steinkjer og Hell-Storlien er arbeidet allerede begynt med å tilpasse til elektriske tog. Trønderbanen skal fornyes, og dieseltogene som nå tuter omkring i dette distriktet byttes ut med splitter nye, elektriske tog fra Sveits. Togene er av typen “Flirt”, og bruker altså strøm, og mye mindre energi. De er å putte under kategorien “moderne teknologi”.
Innen 2023 skal trønderbanen være ferdig elektrifisert for de nye togene, som er bygd slik at de er kjappere i akselerasjon, derfor reduseres kjøretiden, pluss at togene er så mye større at de kommer til å få plass til å frakte dobbelt så mange mennesker enn dagens dieseltog, som fra før av bidrar i kollektivtrafikken med 1 sjåfør per 4-500 passasjerer.
Null asfaltstøv. Den sikreste transporten. Den mest effektive måten å reise på. Miljøvennlig. Og nå blir det altså enda bedre. Hold dere fast, her kommer de raske, elektriske og mye større togene fra Sveits. Nå blir det spennende å pendle, folkens.
Bli litt grønnere, med de nye togene på NSB’s norske baner over vidder, gjennom fjell og langs bekkevann, huldertjern, bonderomantiske gårder og inn i byer med liv og røre 😉
Nei, det gikk ikke etter planen, derfor får dere et innlegg i løpet av helgen, med bilder som noen av artistene selv har fotografert fra festivalen. Det har seg nemlig slik, at den muntre og råeste vokalisten Sindre Antonsen fra Divided multitude har sørget for helt andre typ bilder enn dette.
Here’s what happened: Sjuåringen min og jeg dro til Halden, spiste burger og tok taxi opp til festningen sammen med et fancy par fra Tyskland. Det regnet festivaldråper på oss i det vi trampet inn på området for å skaffe øreplugger til Mathias. Så hører jeg en lys stemme nede fra skuldernivået mitt:”Mamma æ vil tebake te hotælle…”
Man kan ikke tvinge med seg en liten gutt på rockekonserter for å ta bilder, når han helst ville dra, så jeg måtte finne en annen løsning. Divided mulititude spilte på NSB rocketoget ned hit, og jeg fikk inntrykk av vennlige bandmedlemmer med humor og godt humør, så Divided-Sindre var lett å spørre. Wait for tons of rock pictures to come 😉
Fredag 23.juni 2017 kunne festivaldeltakere på vei opp til Tons of rock observere et underlig syn opp den brostensbelagte stien. En flæw sjuåring gikk et stykke foran sin blonde mor, som vaklet ned miniatyrveien i høye hæler. Hun klamrer seg fast til muren, og ved hver sving vaklet hun over for å holde seg fast til muren på den andre siden.
Det ble ikke bedre da de endelig kom ned til sivilisasjonen. Høye hæler må selge dårlig i byen Halden. Her måtte alenemoren holde seg fast i husene langs brostensfortauene. Da klarte ikke sønnen å dy seg lenger, og tok bilder av en flæw mamma.
Det er få timer før det braker løs på Tent stage i Halden’s Tons of rock, nærmere bestemt kl 16.10 -16.50, og Diamond head sitter nede ved resepsjonen på Quality og er klare. Eller er de det? De mangler trommisen Karl, og vi venter en stund på ham, før vi får beskjed om at Karl ikke er helt i form. Så vi tar både bilde og en prat uten ham. Han trenger nok bare en stund, så er han klar for flere tonn med rock, han også. Gitarist Brian låner gullspinneren til min sønn Mathias, og påpeker at han har uvanlig hårfarge. Jeg påpeker at Mathias har uvanlige foreldre.
Diamond head er anerkjent av Metallica og Megadeath som en viktig innflytelse, og har innslag av Danmark i form av låtskriver og vokalist Rasmus. Han og jeg får en del å prate om, siden jeg skriver tekster selv. Vi snakker dessuten litt om spinner-take off både her, i Danmark og ellers i verden, og at det er bra for oss med ADHD å holde på med den.
Nå skal vi ordne oss klar for rockefestival. Er DU klar?
(Bilde, fv: Brian, Rasmus, Abbz og Alex. God bedring Karl 😉)
Rockety rock, bloggen. Siden denne mammaen har vært våken siden kl 05.00 i mårest, burde hun strengt tatt i det minste være litt trøtt by now.
Særlig når facebooksatusen goes like: “Oh what an awesome day! Mathias og jeg har vel aldri opplevd så mye på en dag før 😂😍 Først ut på eventyr med herlige NSB, Terje Fossum og rocketoget, der Divided multitude rocket oss over Dovre. (Vi skulle gjerne livesendt mer, men nettet var ikke med på det) Så fikk Mathias se slottet, og kjøpt seg en spinner langs Karl Johan. Nå har de jaggu sjekka oss inn på Norge’s beste hotell for barn, og vi har bada i digg badeland, lekt i superland (begge to), Mathias har fått ansiktsmaling, og vi har spist deilig mat. Hotellet er fylt opp med Tons of rock, og vi er klar for morgendagen i Halden 🎵 🎤🎸🎶 “
Men selv om gogutten har sovna her på dette awesome hotellet, tar det nok enda et par timinutter før muttra lander. For jeg har rett og slett opplevd alt for mye BRA i dag. Det sitrer i hue og jeg bare MÅ fortelle dere: prøv å opplev livemusikk på toget en gang, sett det på MUST DO – liste din asap, cuz I’m in love with dagens opplevelse av metal på rocketoget!
Før jeg legger meg og svømmer ned i en deilig hotellseng, må jeg bare vise dere noe fra denne morsomme dagen.
På perrongen i Trondheim dukket ordfører i byen, Rita Ottervik, opp for å vinke hey då til oss. Hyggelig hyggelig Rita, you rock!
…og jeg har sett the tattoo of my life. Hils på Stina, som også rocket seg nedover til Tons of rock i dag:
…og så har disse karene fått seg fans på Stjørdal…
Divided multitude må dere sjekke ut, readers 🙂 For en vokal! For en sabla bra musikk de lager sammen, og for noen glade glimt i øynene: dette bandet var perfekt for togkonsert, I promise. Vi gleder oss til å se og høre mer av dem på Tons of rock festivalen i Halden i morgen, kl 14.30-15.10, Huth stage 😉 Be there, and rock with us!
På vei til rockefestival sitter en glad og fornøyd gjeng i NSB’s bakerste vogn. Heavy metal runger rått gjennom kupéen, og alle er med. Det er Divided multitude som holder små konserter på rocketoget som er på vei til rockefestivalen Tons of rock i Halden.
(Bilder over er knipset av NSB’s ildsjel og markedsansvarlig Terje Fossum)
Vi har lenge vært spent på denne turen, 7åringen min Mathias og jeg. Tenk å oppleve konsert på tog? Wow! På perrongen i Trondheim møtte vi en like klar gjengmix bestående av rockere fra Sandesjøen, Steinkjer og Nordnorge. Fra høyre: Tor, Simen, Silje, Arnt, Emil og Stian. La oss si de var like klare for rocketoget som oss:
På Oppdal var det klart for første konsert, og vi fikk bakoversveis av hele opplevelsen. Jeg finner ikke ord. Bandet er rett og slett råbra, og stemninga kunne ikke vært bedre. Mens trær og innsjøer suste forbi togvinduene, kunne vi nyte tidenes mest originale rockekonsert. Vokalist Sindre Antonsen ledet an med power i stemmen, og man kunne merke at disse gutta kjenner hverandre, i et progressivt melodisk metal band som har eksistert siden 1995. De spiller både cover og egne låter, og resten av bandet består av Christer Harøy, Anders Vinje, Rayner Harøy og Eskild Kløften.
Nå lurer dere sikkert på hva som går av NSB? Rockekonsert på toget? I alle dager. Men fakta er at siden markedsansvarlig Terje Fossum gikk inn i sin stilling i 2014, har NSB gjennomgått store forandringer, med faste innslag av trekkspill, fløyte, troll, dronninger og brannbamsen Bjørnis. Utover det et helt spekter av spennende innslag av dansetog, litteraturtog og mye mer innen kultur. Det skal nå være kult å ta toget. Jeg kommer tilbake til dette i et senere og mer detaljert innlegg.
Hils på (f.v.) Anders, Emil, Stian, Ola, Simen og Rolph. De er strålende fornøyd med rocketoget og stemninga:
Nå sitter vi her i restaurantvogna med et muntert band og en trivelig dj, og vi suser snart inn på Oslo S.
Ønsk oss god tur videre: ROCK ON!
Hvis du fant opp en dør jeg kunne gå gjennom nå, og så, hvis jeg gikk gjennom den døra var jeg kvitt bipolar for alltid. Ville jeg gått gjennom den døra da? No way. How to say: Just; no way.
Ville jeg så mye som vurdert det? Ja hvis du hadde vist meg den døra for 8 år siden. I min dypeste bønn nede på det depressive, ensomme gulvet, ville jeg løpt gjennom den døra på flekken.
Heldigvis var der ingen dør. Jeg måtte reise meg på egen hånd. Knakk de bipolare kodene all by my self. Gikk veien hit selv. Tok avgjørelsen om å begynne med lithium selv. Ble til en sabla god mamma, all by my self.
Jeg husker de misforståtte tårene som fosset nedover kinnene, uten at jeg kunne styre dem, eller i det hele tatt stanse dem. Følelsen av bunnløs sorg uten noen som helst mening. Null selvtillit betyr virkelig null.
Husker tankene om å stikke av til et fremmed land der jeg kunne gjemme meg. Ville bare skjule meg. Skammet meg sånn. Slo av telefonen. Begravde meg under dyna. Javisst var det et rent helvete, og jovisst var det altavgjørende at jeg begynte å innta lithium. Ikke alle forstår hvor viktig den medisinen er. Aller minst jeg for 8 år siden.
En ung dame som prøver å samle bitene hun nettopp knuste i en heidundranes psykose lagd av angst, mani, depresjon og vrangforestilninger, er kun i stand til å prøve å ta en dag av gangen.
Så jeg gjorde det. Tok meg en dag, hvert eneste døgn. Og sov et døgn hver eneste dag.
Så begynte jeg å ta en salt tablett med lithium hver morgen, og hver kveld. Sakte drev skyene bort, og mitt indre jeg tok på seg en størrelse som passet. Da jeg løftet hodet var jeg en av samfunnet. Ei som bare var litt flau over seg selv, men som greide å håndtere hva andre skulle synse og mene, på en helt annen måte enn før. Jeg var en fiasko, men jeg var en glad fiasko.
To ganger i livet mitt har jeg vært så syk av bipolar, at jeg har krysset grensa. Hoppet ned i kaninhullet. Dratt til space. Kall det hva du vil. Blitt psykotisk og vinket farvel til sunn fornuft. Jeg har trodd det var kamera i insekter og måser, og jeg har vært overbevist om at det var gift i maten, madrassene og i lufta. Jeg som aldri var rammet av tvangstanker, fikk plutselig alle på en gang under den siste psykosen. Under den første var jeg heks, selvfølgelig. En powerful motherføkker med trøkk i. Da var jeg 25 år. Under den siste psykosen var jeg 29 år.
Det som kjennetegner begge tilfellene, var at jeg både som 25åring og som 29åring sluttet med medisinen lithium. Som 25åring fikk jeg for meg at jeg ikke behøvde medisin. Som 29åring var jeg gravid, og en lege uten peiling ba meg slutte med lithium med en rask nedtrapping. La oss si at jeg resten av svangerskapet surfet på godt humør fra pol glad, før jeg høygravid og søvnløs satte meg i et romskip og vinket farvel til meg selv og resten av den logiske verdenen. Det var heftig.
Som jeg humrer når folk uten peiling påstår at jeg som bipolar 1 kan klare meg uten medisinen lithium. Det er som om de burde sett meg for 8 år siden. For ikke å snakke om for 12 år siden. Halleluja ville fått ny betydning, og de ville aldri mer våget å så mye som spørre hvorfor jeg ikke kan være uten denne medisinen. Jeg mener, det er ikke snakk om drops. Det er ikke beroligende midler, men et metall du også har i deg fra før. Det er bare det at jeg mangler det og tilfører det. Det er den eneste medisinen i felleskatalogen som kunne blitt solgt på helsekosten.
Ja. Jeg må passe meg for bivirkningene. Leve med nedsatt nyrefunksjon og et strengt kosthold. Men gevinsten er et fantastisk liv som frisk mamma, masse kreativitet og godt humør, kontra tvangsinnlagt villdyr på spacetrip.
Ja. Jeg kjenner fortsatt følelsene rocke villere med meg enn med deg. Jeg blir sååå forelska. Blir sååå glad. Såå lei meg. Men det går fort over med en mur kalt lithium. Jeg har grensene inntakt nå, og det er hva det hele handler om. Å ikke bli så glad at man tar en real takeoff og setter igjen fornuften her nede. Å ikke bli så trist av tårene aldri ser ut til å stanse, og de negative tankene gjør sinnet til et vinter-narnia blottet for varme.
Lithium kødder med den somatiske helsa mi, samtidig som den redder livet mitt. Jeg svarer med å spise ultrasunt, jogge og styre tankegangen min med affirmasjoner. Vi har krangla mye, lithium og jeg. Vi gir og tar begge to. Men vi har respekt for hverandre hvis vi har respekt for hverandre. Skjønte du den? Hvis jeg respekterer lithium, respekterer lithium meg. Og omvendt. Jeg kan ikke bare hive innpå med carbs og drikke alkohol. Da viser jeg ingen respekt for bivirkningene som står klar til å rekke finger til meg hvis jeg ikke gjør det beste utav situasjonen.
Men jeg lever et fantastisk bra liv, takket være en medisin som jeg faktisk må ha for å holde meg unna kaninhullene ned til Alice in Wonderland.
Så viktig er det altså, for mine barn, at jeg som mor tar medisinen lithium.
Sist jeg var i Tigerstaden var jeg som vanlig innom favoritten min Shangri La, og jeg tok en del bilder som jeg nå skal vise dere. Det må være 17 år siden ei venninne av meg gnålte om at hun veddet på at jeg kom til å elske en butikk hun skulle vise meg i Oslo. “Ja særlig.” Tenkte jeg. Fantes det en SÅ bra butikk? Hell yeah. Det gjorde det. En suveren butikk som fortsatt den dag i dag er min yndlingsbutikk anywhere anyhow. Check it out here, eller ta en titt i nettbitikken: http://www.shangri-la.no/shop/
For 10 år siden var jeg så plaget med mareritt at jeg “våknet” i drømmene bare for å oppdage at jeg var midt i marerittene igjen. Så “våknet” jeg igjen, “gikk ut på stua”, og der var de fortsatt, alle de grusomme folka som skulle meg fra drømmeland. Da jeg endelig våknet ropte jeg og var livredd. Det var helt forferdelig slitsomt, og jeg var aldri uthvilt. Skeptikeren meg hadde i tillegg ikke tro på drømmefangere og sånnt.
Men jeg syntes de var fine, så jeg begynte å kjøpe med meg en eller to hver gang jeg var i Oslo og innom favorittbutikken min Shangri La. (Ikke i nærheten av Oslo? Stikk innom nettbutikken: http://www.shangri-la.no/shop/http://www.shangri-la.no/shop/ ) I den butikken selger de skikkelig ekte vare innen drømmefangekunsten, og jeg startet å samle på dem.
Jeg hang dem opp omkring senga mi og rundt i hjemmet mitt. Plutselig satt jeg der en dag med senkede skuldre og et smil, mens jeg tenkte på det deilige faktum at jeg kun husket gode drømmer fra nettene bak meg. De grøssende marerittene hadde forsvunnet. Jeg var fri. Ikke vet jeg, om det kan være fordi jeg var og er omgitt av vakre drømmefangere, men jeg har en mye bedre livskvalitet, og vil iallefall ikke kvitte meg med drømmefangerene mine.
Nå har jeg et intenst og vakkert forhold til drømmene om natta. I hverdagen opplever jeg ofte å stå midt i noe jeg har drømt forut, og jeg er aldri redd under REM-søvn.
Så hvorfor ikke prøve? Christian og gjengen på Shangri La kan guide deg gjennom jungelen av real stuff fangere av drømmer, og du vil bli imponert over utvalget.
Djizes. Serr. Du snakker så mye coolere enn oss oldisene, og du har så mange venner. Humoren din stråler ut av de glade øynene dine. Som mormora di sa da vi var på skoleavslutningen din: vi vil heller se deg løpe rundt med vennene dine uten tid til oss fossilene, enn å se deg sitte i ro sammen med oss. Vi ønsker deg venner og glede.
Dette var målet vårt for 8 år siden: en lykkeliten skulle vokse opp til å løpe rundt under sola med kompisene sine. Da du var nyfødt og jeg ble syk av bipolar; fikk vi store utfordringer å takle, og ting var gelé en god stund. 5 år senere ble du verdens snilleste storebror, og jeg holdt meg frisk for dere. En mamma som hadde lært hvordan.
Denne sommeren skal du feires, din superkule unge. Det er på tide å virkelig sette pris på at alt gikk så strålende. Vi skal varme opp i tiden frem til bursdagen din i midten av juli, og du og jeg skal ut og reise med rocketoget og rocke oss mot Oslo sammen med NSB. Så skal Tusenfryd også være med på feiringen, og vi skal le oss gjennom en hel dag i karuseller og berg og dalbaner. Så kan alt skje, fra piratbåter til rockekonserter, FORDI DU ER MYE MER ENN VERDT DET.
Hvis jeg for 8 år siden hadde visst at jeg skulle få reise denne reisen sammen med deg, hadde jeg grått en million takknemlige tårer. Jeg lå i ei tårevåt seng var livredd for om jeg ville bli en bra nok mamma for babyen i magen min. For 8 år og 2 mnd siden hadde jeg dager da jeg savnet ungen min. Bare alt gikk bra så jeg fikk holde deg i armene mine igjen. Jeg hadde allerede da sånn innmari respekt for deg, og du var alt jeg ville tenke på.
Tenk at det skulle gå så bra. Det er et under at mamma skulle bli så frisk for deg og lillebror. En gang når du blir større skal jeg fortelle deg hvor langt pappan din er villig til å gå for deg, av ren pappakjærliget. Så skal du få vite hva mamman din gjorde for å bli den mamman du kjenner.
Men akkurat nå skal vi FEIRE DEG! Nå skal vi rett og slett bare flire og le, reise og se, tulle og tøyse og ut og farte. Bare du og jeg. Mens lillebror er hos pappa fyker vi i vei tidlig om morgenen 22.juni. Da er det Celebration, vennen!
Så glad, så glad, så glad i dere to, mine solstråler! Nå går vi videre sammen, og så skal alt bare forbli friskt, trygt og godt; cuz mama knows how 😚😉😙
