Noen ganger er det enklest for meg å skrive på rim. Samme hvor irriterende det er, har jeg dager hvor jeg bare må skrive ord som rimer. Ja, det er så irriterende at jeg innimellom skriver tekster der jeg med vilje slenger på noen setninger som ikke rimer. I dag har jeg desverre ikke gjort det; warning: her rimer ALLE endingene.
Løpe, løpe, ikke gå
Du lener deg inn til mamman din,
som er så glad i gutten sin.
“Hjæm, ikke barnehagen…”
sier du, og ser for deg dagen.
Noen ganger må en liten kropp
få bestemme hva som er topp.
Ja, det er verdt det,
når jeg ser ham smile og le.
Vi tok dagen fri sammen
i fryd og gammen.
Dro på eventyr i fantasiland,
noe bare vi kan.
Spiste god mat med saft til
Han sa: “Mamma e snill.”
Vi leste bok før duppetid.
Det var Mikke, Pluto og vi.
Nå ligger han der og sover trygt
og været ute er stygt
Vi kan fortsette dagen her inne
og skape et trivelig minne.
Hvert minutt teller i mammahjertet.
Hvert lille skrubbsår med plaster og smerte,
hver kos og hver eneste klem,
hver time sammen med dem
som betyr alt for en mor.
To gutter som en dag skal bli stor.
I blant tar vi fri og gjemmer oss
fra tiden som gleden til tross,
en dag skal skille hjerter ad
på rekke og livets rad.
To barnekinn.
To guttesinn.
To livlige smil.
En liten hvil.
Jeg elsker dere, elsker dere,
Høyere en høyt, og mer enn mere.
Don’t you ever forget the love
if tomorrow I’m a dove:
Kjærligheten fra mor
er større enn stor.
Den kan blø
men den kan aldri dø.
La oss holde hendene.
La oss mate endene.
La oss løpe om kapp med solstrålene,
og studere gnistene i bålene
på stranden en midtsommerdag,
i varme og velbehag.
Vi må leve, kjære barn;
høste livet og sette ut garn,
plukke blomster, krabber og skjell.
For tiden er alltid på hell.
Kanskje er det travelt, det vet vi ikke nå
Men vi må løpe, løpe, ikke gå.
Ja vi må løpe, løpe, ikke gå,
få med oss livet, så godt vi kan
Så hold fast i ei mammahand.
Len dere inntil meg
og la meg vise vei.
En dag skal jeg bli til en vakker due,
og bruke blikket til å skue
ned på veien der dere går,
og plastre hvert et skrubbsår.
Mama’s love can never die
It’s the truth; it aint a lie
Løpe løpe, ikke gå.
Fly senere, ikke nå.
Skrevet av Helene Dalland, 2017.