“Singel igjen, etter bare noen uker faktisk, erre muulig!?”
Plutselig kom jeg på at jeg ikke at oppdatert akkurat dette her inne, selv om det har gått snart 3 uker siden jeg ble singel igjen. It’s been off my mind, for å si det sånn. Har rett og slett ikke tenkt på det, og hatt mye spennende å gjøre og skrive om. Buzy mind, happy kind.
I følge statistikken skulle jeg vel grått alle putene mine våte og hatt det man kaller kjærlighetssorg. Men det har jeg altså ikke hatt et eneste sekund. Å ha en kjærest er rett og slett så og si på siste plass av viktige prioriteringer i livet mitt. Jeg er vel mettet, og har testa nok retter på menyen opp gjennom årene.
Den flotte, snille mannen, men sorry ass; jeg greide ikke å føle noe når alt plutselig skrudde seg av. Det er så typisk meg; plutselig er det en kompis jeg føler jeg ligger der i armkroken til, og da gjør jeg alt for å få sofaen og fjernkontrollen min i fred igjen. De glødende lampene er på noen minutter forvandlet til mørke og uinteressante lyspærer i hue mitt; og jeg vet det er på tide å komme seg videre. Det kommer ikke til å funke uten feelings. Kan ikke late som noe annet.
Det er vennene mine som får kjærlighetssorg og blir skuffet; hver bidige gang. For de skulle jo så gjerne sett meg passe inn i det tradisjonelle a4mønsteret sitt. “Slik det skal være” liksom. “Ååå nei, Helene, også jeg som trodde du eeendelig hadde funnet deg en som du kunne slå deg til ro med nåå, huuff..” Men hey, stopp litt! Jeg har da ikke lett etter noen mann. Er det ikke JEG som bestemmer hva som er best for meg i MITT liv? Og “slå meg til ro”? Jeg vil ikke slå meg til ro. Hvis jeg skal ha noen partner i framtida så bør det ikke være ei rumpe som er preget av å slå seg til ro, for å si det sånn. For denne dama er høyt, lavt og overalt, med et ganske høyt nivå av energi.
Jeg vil mye heller være singel, og har ikke så mye tid til overs i hverdagen at jeg kan i det hele tatt huske på at jeg har en slik fyr, de gangene jeg har vært i et forhold.
Likevel vil enkelte venner av meg helst se meg passe perfekt inn i det såkalt ideélle bildet av Adam, Eva, slangene, eplene og hele den intrigekjærlighetssuppa der.
Selv om både dem og jeg vet, at det aldri stod noe skilt i fjæra, da vi kravla i land som pattedyr en gang i tiden. Et skilt med følgende tekst: “Der er noen trær, bygg dere hus. Der skal dere bo, rape, spise og fise. Krangle og make it all up. Helst gifte dere før dere leker dyr, for om noen millioner år kommer en fyr ved navn Jesus. Ifølge ham vil det være lurt å gifte seg før dere fiser videre!”
…og hvis det hadde stått et sånnt skilt der, hadde vi ikke kunnet lese det anyway.
Steinalderfolket som senere rulet jordkloden var kollektivt, by the way. Det var ikke mange nok huler til å være gjerrig. En for alle, alle for en. Biene var enige, og fløy fra blomst til blomst.
Til alle mine venner: jeg har det SUVERENT! Jeg slipper å vaske flere sure sokker enn nødvendig, og jeg kan labbe rundt her som en vanvittig usexy og avslappet skapning med peace on mind. Ahh… Akkurat slik jeg vil ha det. Jeg er ikke interessert i noe annet; rett og slett. Take me as single as I am.
Ok, jeg er en kvart millimeter åpen for at det kan finnes en godt nok utviklet pattedyrfyr der ute som greier å holde på min interesse lenge nok til at jeg faller og tryner. Men jeg kan godt slippe, og har egentlig ikke tid. Er så mye gøyalt å gjøre med avslappede skuldre og umåtelig freaka, uanstenig lite feminine klær på.
Men en date er jo alltid hysterisk morsom. Og er den ikke det så er det bare å si man må på wc, og late som om man forsvant ned i en do som en annen Trainspotted crazy lady.
Heia singellivet mitt. Jeg vil mye heller smile meg fornøyd gjennom livet enn å krangle meg ned gjennom et trangt slags toalett. For kanskje er det singellivet som er det riktige. Ikke det å gifte seg og følge flokken fordi noen hjerner har tenkt det ut. Jeg kan bli forelsket to tre ganger i året. Det er ikke dermed sagt at det er riktig å flytte inn i samme hule med hver eneste blomst jeg faller for. Jeg må fly videre mens jeg fortsatt smiler 😉
