Er det tussi for deg? Vanskelig for deg nå? Sliter du med å se folk i øynene og påstå at alle ryktene du slengte rundt deg om meg, var sanne?
Årene kom. Årene gikk. Karma is still a bitch.
Så kom denne bloggen til. Og du liker den ikke, det har du flere ganger uttrykt. For her inne har sannheten om meg stått på trykk i 2 år. Og sannheten passer ikke for deg hva angår meg.
Er du klar over hvor mye du holdt på å ødelegge for meg, før jeg bestemte meg for å skrive alt her inne? Min mening var ikke engang at folk skulle lese denne bloggen. Jeg skulle bare lagre sannheten om meg for mine etterkommere, min familie og mine venner. Men nå er jeg glad for at folk har lest. For det florerte så mange usanne rykter om meg i hjembyen min.
Rykter kan virkelig gjøre et menneske deprimert. Falske ord kan skade en person så mye, at det kan gå riktig ille. Og der satt du og hadde fritt spillerom til å farge lokalsamfunnets syn på meg.
Mens jeg satt med foldede hender og ba på mitt eget stuegulv. Desperat av ensomhet og en psyke som nok en gang hadde gått på veggen, prøvde jeg å klamre meg til livet. Du drev på med din svertekampanje. For å virke bedre selv? For å hva? Hvorfor? Uansett holdt du på.
Helt til jeg begynte å skrive for åpen scene.
Plager det deg? At jeg greier å gjennomføre så mye mer enn du selv klarte den gangen, hva angår mitt eget rykte? Og hva synes du om det faktum at jeg ikke engang trenger å framstille noe annerledes enn sannheten? Svir det?
Er det vanskelig for deg at jeg banker i bordet offentlig? At jeg serverer sannheten på samme bord, og gjør dine desperate forsøk på å knuse ryktet mitt, til skamme?
Det som var mest skummelt med deg, var graden i forakten din, og alt du deretter konstruerte opp. For mens jeg satt med papirer fra psykologen min om at jeg var vurdert som det motsatte av en psykopat, satt du med røyken i den ene hånda, pilsen i den andre; og framstilte meg som noe slemt noe. Noe psycho. Mens jeg forsøkte å følge rådene fra ekspertene om å prøve å tenke mer på meg selv og være mindre dumsnill, fortalte du folk om hvor ekkel du mente jeg var.
Og de trodde på deg. De kom til meg i ettertid og beklaget for at de trodde på deg og kampanjene dine. Jeg fikk vite alt om hvordan du framstilte meg som alt jeg ikke er. Ja det kunne tilogmed se ut til at du koste deg bigtime mens du skapte disse ryktene som du trodde du kontrollerte.
Selvfølgelig liker du ikke denne bloggen. Her står jo alt i kategorier. Mine egne historier tilogmed. Og de har jeg mange vitner på.
Hva tror du et lokalsamfunn stappfullt av ondsinnede rykter kan gjøre mot en dame som prøver å klatre seg opp fra bunnen av bipolar? Hvor mange kamper tror du jeg måtte kjempe, for å komme meg dit jeg er nå, på grunn av den urene munnen din?
Du aner nok by now; at jeg er sterkere enn de usle ryktene dine. At jeg løper i motbakker og puster i motvind, mens du blir anpusten bare noe går mot deg. Du kødda med feil finger, og plukket fjærene av dine egne ugler i mosen. Så da dine ti fjær ble til ørten høns, skjønte alle at det ikke engang var høner, men ugler, i den mosen din.
Hva kan du lære av dette? Jo det skal jeg fortelle deg, ditt bygdadyr. At når du kiler ei heks på skuldra med dine uglefjær, vil du merke det straks karma, som jo er ei forbanna bitch, slår til. Hun kommer til å rekke finger til deg samme hvor du snur deg. Hun vil titte frem over alt for å minne deg på å ikke irritere en strong lady med dine falske fjær.
Det tok noen år ikke sant? Men ikke undervurder tidens kvasse tann, før du har lært deg å ta ansvar for dine egne handlinger, samt dette med å vise medmennesker respekt.
For du er tilgitt vettu. Ååå så tilgitt. Jeg sliter ikke et eneste sekund lenger, med alle de årene du ødela for meg 😉😊😁 …og det må jo føles godt for deg, hva?