Jeg glemmer ofte at jeg er en blogger. Ser mer på meg selv som en skrivent, så jeg glemmer å oppdatere dere lesere fra hverdagen. Unnskyld for det, skjerpings på gang…

…allerede nå!

Her på Lykketoppen er det action. Stua myldrer som vanlig, og i kveld er det min søster Silje, “kompisen” hennes Reidar (de var ikke på date nei. De var på et “møte”! Nå sitter de her og krangler om hvem som står opp først om dagene.), lille Maria og minstemann Even. 

Even og Maria kom akkurat hjem fra pappaene sine, og vi feirer med glutenfri nam nam (fiskeboller, saus og grønnsaker).

I helgen har jeg shoppet, hatt jentekveld (damekveld?) (kveld minus menn), jogget, gått i grusomme inneklær, jogget igjen, spist lavkarbomat, badet, tatt hårkur, nytet en ansiktsmaske og glodd på det som tidligere het “kassa”. Skjermen, papiret, TV’n. You name it.

Det høres nok kjedelig ut, men i min alenemortilværelse har denne helgen vært aldeles vidunderlig forfriskende. Jeg kjenner meg fresh, og har virkelig vært ready for at Even skulle komme hjem til mammasin nå. 

Jeg elsker det sosiale livet vi omgir oss med her oppe på toppen, og gleder meg til hver eneste dag for tiden. 

Ha en fin føndei videre; over og ut fra Lykketoppen 😉