Kjære den delen av Norge’s befolkning som er født uten det genet som gir evnen til å gi en situasjon flere alternativer. Dere enveistolkende sinnatagger som lider under en hjerne som paranoid nok går ut fra kun et alternativ. Dere som tripper rundt der ute på dramatær og evig søken etter en mamma å skape en negativ situasjon ut fra hvilke valg de mammaene tar og ikke tar: muttersheriffene; hey yo!
Dere ja, listen up, this is en av verdens mest omsorgsfulle alenemødre speaking, now hear me out!
Forrige uke var jeg og handlet, mens minsten var i barnehagen, og 7åringen på skolen. Jeg er (ikke sponset) fast kunde av Rema 1000 sentrum Stjørdal, der jeg bruker å sette fra meg Emaljungavogna mi ved inngangen mens jeg handler. Etterpå fyller jeg vogna med varer, mens de fleste av dere andre fyller poser og biler med varene. Hakke sånn bil jeg, så jeg busser selvfølgelig mye heller med ei praktisk handlevogn enn å ta taxi. De taxipengene kommer godt med i hverdagen.
Der stod jeg altså klar og hadde pakka vogna stappfull. Urbanposen til Even var overfylt med alt fra kjøkkenpapir til pålegg. Da kom du gående mot meg med strengt blikk. En ung herremann, bevisst på sin selvutnevnte oppgave som moralist og muttersheriff. Og muttra, det er meg det, i dette tilfellet.
Du stanset, så på varene i vogna som tøt ut hit og dit, og så sint på meg, mens du sa høyt: “Legg det ein onge poinni der???” (poinni = under)
Ja hva trodde du? Jeg lo høyt og sa: “Ja det hadde jaggu tatt seg ut hva? NEI ligger ingen unge oppi der kan du skjønne!!”
For svarte fargeblyanter og hell …oween, jeg hadde da aldri lagt en halvmeter med matvarer oppå ungen min! Jeg elsker unga mine! Og tror du virkelig at det sjuke mindretallet mødre som vil ungen sin vondt, gjør det i form av å lesse alle matvarene sine oppå ansiktet til barnet sitt in public i en butikk? Nei slike gangstere tror jeg gjør det i skjul.
I dag skjedde noe liknende, og jaggu var det deg igjen!
Nå hadde jeg ikke rukket å betale for varene mine engang. Jeg stod foran kassa, vogna stod der den bruker; et godt stykke unna, og barna mine var i barnehage og på skole. Der kommer du stormende mot meg igjen, som in the name of et eller annet selvutnevt. Samme unge sinte mannen. Du gikk ikke inn i butikken der alle andre går inn. Nei, du kortet runden inn for å passere meg. Rart, forresten, at du skjønte at akkurat jeg var muttra til den vogna der. Så stoppet du og pekte mot vogna mi: “E DET DI VÅGN??” Jeg bekreftet dette. Da ristet du på hodet og gikk videre. Så jeg ropte etter deg til du snudde deg, før jeg spurte: “Hvordan det? Hvorfor spør du om det er min vogn?”
Det går lenge mellom jeg ser så sinna et ansikt som ditt da du pekte mot vogna og ropte: “LEGG DET EIN ONGE OPPI DER??”
Jeg begynner jo å kjenne til deg, humre, så jeg svarte høyt, kjapt og tydelig: “SELVFØLGELIG IKKE!” med trøkk på “følgelig”.
Jeg må bare beklage at jeg igjen snøt deg for kjeftskura du i løpet av sekunder hadde innøvd at du skulle pepre det eventuelle forbannede kvinnemennesket av ei drittmutter som “satte fra seg beibin sin” ved utgangsdøra i butikken mens hu handla varer med molbohue sitt.
Og unnskyld så meget for at du ikke fikk utløp for mansen og temperamentet det fører med seg, da du sjokkert “så at ei helvetes mutter hadde lagt en halvmeter høyde med store og små dagligvarer oppå beibin sin så den ikke fikk luft!”
Jeg lover å lyve neste gang. Når du fersker meg i å ha med meg ei barnevogn der ute, og du roper sinna til meg som om jeg er en crimebitch mama drama, skal jeg svare deg: “Jepp. Ligger en unge der.” Slik får du utløp for sinne ditt, og du får endelig finally kjefta ei mutter hud og hår full. (Og guess what? Du får storyen din også, som du har så lyst til å bruke for å illustrere de “helsikes hueløse kjerringene” der ute. Don’t thank me, your welcome. Cuz I got my story first 😉 )
Så skal jeg si at jeg kødda din kødd, og spørre om du vil se oppi vogna. Mens du titter på mitt avanserte alenemammasystem med matvarer, og innser at vogna kan brukes til mye; skal jeg forklare deg hva som skjer når jeg som alenemor uten bil velger å bruke vogna til 2åringen min som handlevogn:
-Jeg sparer samfunnet for de utslippene en taxi bidrar med i miljøet. Jeg bidrar mot global oppvarming altså, ved å reise kollektivt.
-Jeg sparer ca 200 kr i taxipenger som jeg heller kan bruke på to lykkelige små gutter på 2 og 7 år.
-Jeg sparer samfunnet ytterligere ved å ikke ha behov for så mange poser.
-Jeg går gjerne de 2 kilometrene ned til sentrum, slik sparer jeg samfunnet for helseutgifter.
-Jeg bruker den kreative delen av hjernen min, og det å bruke hjernen variabelt skal vistnok holde oss mennesker unge, slik sparer jeg samfunnet for ekstra utgifter når jeg blir gammel og grå.
-Jeg får friskluft, noe som sammen med mosjon gir helsegevinst på det psykiske planet. Jeg har bipolar 1, så da sparer jeg samfunnet for unødige psykiatriutgifter.
Du skal være takknemlig for at jeg bruker den vogna til mer enn å bare ha barnet mitt oppi. Og det er flott at du bryr deg om barn, men da forlanger jeg at du snakker til meg på en mer respektabel måte i det du spør så fantasifulle spørsmål som du gjør.
Du skal dessuten få vite en hemmelighet jeg har holdt for meg selv hittil, mr muttersheriff:
Den første gangen jeg skulle ut og trille den nyfødte babyen min (som nå er 2 år), hadde jeg holdt oss inne noen dager ekstra fordi jeg ikke turde ut å trille babyen.Tenk hvis noe skjedde den lille skatten min? En venninne’s to døtre inviterte meg over på tacokake, og de greide å overtale meg. Men vi kom til en nedoverbakke. De to måtte gå foran vogna. Faktisk. For tenk hvis jeg mistet grepet på vogna?
Jeg ville aldri satt fra meg vogna med et av barna mine oppi, lenger enn en meter unna meg. Jeg blir livredd hvis barna mine er ute av litt synsfelt på et kjøpesenter, og det at jeg kan ha en tendens til å overbeskytte, har jeg faktisk måttet jobbe en del med.
Men jeg regner med at du ikke leser dette, så jeg ser frem til å finne ut nøyaktig hva som skjer med deg hvis jeg svarer litt annerledes. For: tåler muttersheriffen ironi midt i galskapen sin?
So long, muttersheriff!
Andre ord for muttersheriff av bloggere:
Casakaos, Marte Frimand Anda: “Mammapoliti”
For sånn er jag, Malin Meekat: “Mammamafiaen”
Du leser forbipolene, welcome back 🙂
Jeg ønsker deg en fin tirsdag 🙂
Du møtte nok på feil mann til feil tid .. sier mest om han ikke deg .. folk skal alltid bry seg ha meninger og alltid vite best . Tøff du som tar det opp og setter ord på det !! Bruk vogna som før og hev deg over slike sure menn !! Sunn fornuftig er lov å ha også av sure menn 😉
Victoria Larsen: Takk i like måte
Christin: Jeg har desverre mange flere historier om den vogna, enn dette. Du skulle sett den dagen jeg dro til Trondheim og bestemte meg for å la være å unnskylde og forklare at “nei det er ingen unge oppi her altså hihi”, men heller la folk spekulere. Og jeg skal love deg at jeg hever meg over hele greia ja.