Lille Even på to sovnet tidlig i kveld. I dag har vi tatt livet med ro, pgr av to faktorer: Han har feber stakkar, og det blåser liten storm ute. Innevær hele dagen. Jeg har satt meg ned i den koselige stua våres, og inntatt sofaen foran TV’n.
Det er i slike timer mange føler seg ensomme. Jeg er så heldig at jeg er beriket med flere ekte, gode vennskap, slik at sånne stunder som dette alene bare er godt for meg.
Når jeg ser meg tilbake på året, føler jeg at jeg er omgitt av skinnende gudinner. De er der, ved dørklokka, på telefonen, per melding eller ute i folkemengene. Hva skulle jeg gjort uten dem? Vennskapene våre er urgamle, og vi kjenner hverandre godt.
Til vanlig har jeg ingen nyttårsforsetter, og synes slikt bare er tull for min del. Jeg prøver å endre meg til det bedre hvert eneste månedsskifte. Det heter PMS.
Men i år har jeg ei greie ved meg selv som jeg skal forandre på. Jeg har hatt for vane å stupe inn i nye “vennskap”, selv om jeg har mer enn nok av de ekte relasjonene i livet mitt. Og selv om jeg ser falskheten og umodenheten i hjerteøyet, har jeg oversett mine egne grenser, bare for å være grei. Skyvd mine egne behov til side, og innbilt meg selv at det er ok å glemme seg selv. I situasjoner der jeg har hørt bråk, har jeg overhørt det, og latt andre’s drama ta innpass i min hverdag. Nå innser jeg at samme hvor nærme de bor, samme hvem de utgir seg for å være, er det nettoop da jeg hører støy i drømmene om dem jeg skal kutte kontakt, og holde meg unna.
2016 glemte jeg dette.
I 2017 kommer jeg til å la sunn skepsis og egen beskyttelse regjere. Det trenger ikke alltid å passe i min private sone. Det er ikke alle jeg behøver å stifte videre bekjentskap med. Jeg skal heller fortsette å ta vare på de jeg kjenner fra før.
Du vet, når garderoben din er stappfull, og du har kvittet deg med søppel og ødelagte plagg. Når du strengt tatt ikke behøver flere fine jumprer og smashing bukser. Da kan du rusle rundt og være kritisk innstilt: Er det kvalitet over den buksa der? Er den ikke litt for kostbar? Er det ekte vare? Du tar det ikke med deg hjem hvis det ikke virkelig er noe ditt hjerte ønsker, og det du tar med deg: well it better be good, and it better be good to you!
Nå er garderoben min full. Jeg har hverken tid eller lyst til å falle for flere trollgulljumpre eller uekte jeans nå.
Enkelte ser ikke sitt eget bråk, sin egen fyllekjøring, eller sitt eget drama. Hvor tålmodig du var da du overhørte bråket som holdt deg våken i sene nattetimer. De er for opptatte med å skylde på alle andre rundt seg, mens de i virkeligheten burde gå til innkjøp av en kost. Feie for sin egen dør, er noe alle bør.
Dette var altså årets ballast; jeg har vært for dumsnill, og jeg har allerede kvittet meg med hele greia. Jeg gleder meg til å bruke min bipolare intuisjon til å rett og slett være mer skeptisk til nye mennesker, og sann mot meg selv. For jeg ER bra nok for de jeg allerede kjenner, selv om jeg langtfra er noen partyløve, men heller gjerne går en tur eller tar en kaffe attåt ei god kake. Selv om jeg ikke er særlig glad i alkohol, men helst drikker koffein. Jeg kjenner mange som vil tilbringe tid med meg selv om jeg akkurat da bare vil drikke brus. De finner meg spennende nok om jeg bare drikker melk med oboy i også. Jeg behøver ikke i livet mitt de som ikke er fornøyd før vi deler ei vinflaske og wannabe fjortis. Been there, done that, og det tiltaler meg svært sjeldent.
Jeg har tenkt, og trodde jeg burde slutte å skrive denne bloggen. Men jeg kom fram til at jeg kan fortsette forbipolene. Jeg bare behøver ikke å være sosial med alle jeg blir kjent med, men skille vennskap fra business, og fortrolige samtaler med bekjentskapheter’s mingling.
Nå gleder jeg meg skikkelig til å gjerde inn min fornøyelsespark, og pleie alle disse magiske vennskapene jeg er så heldig å få oppleve. Det tar år å utvikle slike vennskap, og de blir mer og mer verdifulle for hvert år som går. Dere har allerede møtt Grete, min sjelevenn med de råe samtalene. Jeg skrev om min navnløse venninne som syklet rundt i Amsterdam og spiste mat på kunstutstillinger, for så å havne litt i krise (skrevet desember 2016, arkiv). Sola mi som bor i Finnmark. Janne som alltid har noe klokt på lur. Christina, my photoqueen som jeg alltid kan ringe til, samme hva. Siri, hun som er så mye eldre enn hun er. Helene, min navnesøster. Raaya, min Raaya. For å nevne noen av dem. De er her med meg, og jeg har allerede flere som jeg bruker tid på å bli kjent med. Nå skal det mye tillit til, før jeg åpner den grina på vidt gap igjen.
Jeg er takknemlig for alle erfaringene dette året, som har vært kjipe der og da, men som har løftet mine sanser til et nytt og mer nyttig nivå.
Nå skal jeg kose meg sammen med mine nærmeste inn i det nye året.
We do this together. And it feels good.
Du leser forbipolene.blogg.no
facebook: forbipolene
snap: forbipolene
Betyr det at kaffe med relativt gale medbloggere utgår? 🙁
fabelastisk: Neida, jeg gir alltid folk en sjanse. Men jeg kommer til å bruke intuisjonen min mer, og la være å bruke mer tid på mennesker med falske hensikter. Jeg tar gjerne en kaffe med deg hehe