Han spreller med føttene og hyler. Riktig hviner av fryd. De voksne ler, merker han, så han rocker litt med stumpen og flirer med lukkede øyne. Så setter han seg på lekegitaren og oppdager at han kan spille med rumpa si! Han headbanger, og de voksne headbanger med ham. Han fyller to år neste uke, og kan VÆRE SEG SELV.
Hun har fått rockesveis i håret sitt, og sitter på lekebilen sin i bare bleien. Smilet gjør at hun ser ut som en farskete alv, og det vises hva hun sitter der og pønsker på; det skal bæsjes i den splitter nye deilige tørre bleien… Hun er et år i to måneder til, og er en riktig mammadalt, som får VÆRE SEG SELV.
Han ene er 13 år og snakker i takt med stemmeskifte, mens han tuller og tøyser med lillesøster. Han andre er 7, og er både barn og litt større enn han derre lillebror. Han er så gøy å gjøre lekser med, at mamma innimellom trygler om å få fargelegge en rein eller ei rose på hjemmeleksearkene i naturfag.
De er storesøsken som får VÆRE SEG SELV.
Helgegodteriet flyter på min søster’s stuebord. Jeg er lillesøster med hyperaktivt sinn, og har allerede hatt ryddekick hva angår lekene som dekket hele gulvet. Fordi jeg digger å rydde. Not cuz we care bout toyzmess. Nå har min lille toåring sitti der nede og kastet leke for leke utover gulvet igjen; ..det skal VÆRE SÅNN, skjønner vi. Vi bare ler. Det er ikke det å ha det shinet som er viktig her og nå.
Det viktige er at hver gang han tar seg seigmenn fra posen på bordet, tar han to, bare for å kunne gi bort en. Snill gutt!
Det viktige er at 13åringen til tante her, snakker så mye fransk at man skulle tro han hadde hatt fransk i valgfag i et år. Men han har bare hatt det siden skolestart i år. Wow!! ..og jeg kan si: “…ååå du E så RÅ!”
Det viktige er at 7åringen våres har vært så innmari snill i dag; så høflig og god, at det er rent imponerende. Og jeg kan si: “…ååå jeg får så godt i hjertet mitt når du er så snill!”
Det viktigste er at lille pia ett år i 2 mnd til er en skikkelig morroklomp, som får oss til å le høyt bare hun setter et par glade øyne i oss og danser en trall.
En sammenrullet tissebleie kastes på Tore på tull. Det er største storebror som tuller. En leteaksjon settes i gang for å finne en godterimunn. Det kiles. Det hyles. Bleien må kastes i søpla. Godterimunnen lokaliseres. “Det kommer en mus, som skal finne seg et hus, ikke der, ikke der…”, noen har prompa, Maria i bleien danser i sofaen, og Mathias kaster larveball på tantetull..
Vi spiste kylling, ris og peanutsaus til middag alle som en, her i stuggu til søs nedi dalen. Hun har finere utsikt enn meg (skroll ned etterpå så skal jeg vise deg), og er myyye bedre til å lage mat enn meg. Ved bordet er det storm hver gang vi møtes, og det er akkurat sånn vi vil ha det. Barna får være seg selv, og er de ikke så sultne, så er det kanskje vår egen feil som lager sånn liv og røre fordi det er helg? Anyway, javisst kan du gå fra bordet lille venn, vi forstår at det er nok mat for nå. Gå og lek.
Oppdragelse, min venn. Det er en fin ting. Det har vi masse av. Barna våre er høflige og snille, og er de ikke det, får de veiledning i det.
Respekt, min venn, er en annen fin ting. Akkurat nå er vi her samme og deler en ekte kvalitetsstund, der vi respekterer ungene våre og forstår at barn er barn, og trenger å være sosiale på sitt eget nivå. At leker ikke er rot. At det å rope ut sangen i vilter dans er allright, og at et trygt og rolig fang er like yeah right.
At å lage fiselyd på huden er kjempemoro.
At det å være litt stand up show-kid er helt akseptabelt.
De har det supert her sammen med oss i kveld, kidsa våre, og vi kjenner på et deilig samhold, der vi voksne også er oss selv.
Vi trenger ingen high class villa. Vi behøver ingen milliardformue. Barna våre trenger ikke et svært lekerom for seg selv.
Vi trenger hverandre, og barna våre trenger å være her sammen med oss, rote utover leker på tantemorgulvet til Silje søs..
og bare
være
litt
crazy, min venn 😉
Et barn med utsikt mot framtida, trenger ikke at alt absolutt er så himla alvorlig. Ikke engang leksene behøver å være dønn seriøse. Vi kan leke oss med de forb… leksene. Vi kan se barna som de er, og dyrke frem de kvalitetene i dem som kommer fra den artistiske, høyre hjernehalvdel i et lite barnesinn. Å være morroklomp, rockestjerne og høylydt wannabecowboy, det er søren meg like respektabelt som å være helt rå med leksene.
…og rå med leksene, det blir de kun hvis leksene er gøy. Å gjøre livet så lystbetont som mulig for de små, er en del av foreldrerollen. Ikke at vi alltid greier det. Men det er mer enn godt nok å forsøke.
Jeg lovte dere min søster’s utsikt. Here it is. Hihhh, fint bilde, sistah? 🙊😂 (kunne vært bedre, dere ser ikke utsikten hennes helt 100 % herfra..)
Og så har jeg juksa litt da. For på akkurat dette bildet ser det jaggu meg ta tilfeldigvis ut som jeg har bedre utsikt over byen enn henne. Igjen, sorry søs!
