-“Memmah?? Memma? Memma!”
Det er bare å stå opp når et søtt lite ansikt smiler til deg og kaller deg memma. Styrte kaldkaffen på nattbordet og finne klær for dagen. Rusle forsiktig ned trappa, fordi man har slik en dyrebar skatt i armene, og prøve å lure minsten til å like den derre junior grøten som så så fancy ut at jeg bare måtte unne Even den. Men som viste seg å bli like dårlig mottatt som prisen. Holde seg til havregrynsgrøt? Jepp.
Men i dag fikk jeg i ham litt fancygrøt. Koker litt gulrøtter i tillegg, så blir det mellommåltid snart.
På NRK super er det barneTV.
Vårres mårran. Rolig trøndermårran.
Vi har ikke stort flere slike kosemorgener igjen her oppe på toppen. Til høsten begynner Even i barnehage, og da blir det nok både andre boller, rundstykker og brød. Ikke mye kokte gulrøtter og fancy grøt på mårran til høsten, nei.
Og vi er klare som egg!
Det skal bli skikkelig skikkelig gøy med en mer normal type hverdag. Even skal nok kose seg glugg i den barnehagen, slik han absolutt gjorde på testingdagen, og jeg skal bruke de timene kreativt.
Såh. Hva skal du og jeg finne på i dag da tro, lille venn? Fyke til Trondheim en tur, kanskje?
Vi får se. Denne dagen er komplett åpen for eventyr, og hvor vi havner er uvisst. En av disse siste altså. De siste åpne dagene våre. Snart er han så stor at theese ays are gone, og han kommer til å være en barnehagegutt som de ansatte der kommer til å fortelle meg om, alle de timene jeg ikke kommer til å være der.
Det blir bra det, tøffingen min. I mellomtiden får jeg bare prøve å lære deg at det er æsj å legge de kokte gulrøttene på sofaen, hvordan man rydder lego, at selv om det er gøy å vaske hendene, skal man ikke stå der og vaske dem i en halvtime. Lære deg at du ikke får lov til alt du vil, men at du godt kan bestemme hva vi skal leke, og at vi kan klappe og slengkysse med de rene små hendene dine. Ja og så den drikkekoppen da. Lære deg hvordan du snur den, så det kommer vann til tuten.
Du har iallefall lært deg at denne mamman er en sta og konsekvent mamma som ikke gir seg. For den trassgråten din, den varer jo bare i et kvart minutt, den nå. Så er det sunshine igjen, og du smiler bredere enn sola på himmelen noensinne kommer til å gjøre. Lille gulrotgutten min. Akkurat nå er det bare du, jeg, grøten, kokte gulrøtter, barneTV og et finvær som lokker der ute..
