Jeg tror du trenger mamman din ekstra for tiden, lille venn. Du tripper rundt med armene mot meg dagen lang og sier: “Memmaaa! Memmaaa?” Og når du skal legge deg og sove, ja så er det ikke like enkelt for deg lenger, det å ligge i senga di helt alene til søvnen tar deg med til guttedrømmeland.
Jeg legger deg ved siden av meg i den store mammasenga. Du stryker meg på kinnet med den 1 og 1/2 år lille hånda di. Så smiler du, og setter deg opp, bare for å deise ned igjen, denne gangen med det bitte lille kinnet ditt mot det varme mammakinnet mitt. Der ligger du og smiler. Så tar du smokken ut av munnen, holder den i hånda di, og sier: “Memmaah! Gooogli go!”
Så sovner du, og jeg må bære deg oppi senga di.
Du kjenner meg. Du vet at jeg aldri ville tatt fra deg tryggheten din. Jeg må være streng og vise deg at hvis du ikke faller til ro i mammasenga, må du opp i din seng. Der får du gråte noen tårer i noen få minutter, og er klar for å høre etter når jeg kommer tilbake.
Heldigvis er det jeg som er mamman din. Jeg bestemmer. Mange ville kanskje latt deg gråte deg helt i søvn. Heldigvis er det ikke de som bestemmer over vår trygge tilværelse.
Jeg er så glad i deg, kosene dine og det søte lille smilet ditt.
Og jeg skjemmer bort deg med trygghet akkurat så mye jeg vil.
Søv godt i natt lille venn.
Nattaklem fra “Memma”