Det er påskeferie, og kanskje har du bedre tid til å lese for barnet ditt? Har du gått tom for eventyr å fortelle? Det skjedde meg en av dagene jeg jobber i barnehage. Jeg var tom for stories. Og barna var lei av både Snehvit, Askepott og Tornerose, samt hele eventyrgjengen. De ropte: “Mere! MERE! Mere eventyr, Helene!!”

Så jeg fant opp et nytt et. Og siden har jeg fortalt det til mange barn. Det er “greit å ha i lomma” for å si det sånn. Dem har jo aldri hørt det før, siden det er jeg som har funnet opp det.

Jeg legger eventyret ut her først og fremst av en annen grunn. Jeg kjenner en dame som er syk av MS, og mye sengeliggende, og jeg lovte henne å skrive eventyret her, så hun har noe å lese mens hun ligger der pines av kjedsomhet. 

Velkommen til mitt eventyr:

Det magiske speilet, isprinsessa Iseline og Tralle troll.

Det var en gang en isprinsesse som het Iseline. Det var en gang en skog, og det var en gang et isslott. Det var alt. En trist og ensom isprinsesse, en skog med frosne blåbær i, og et stort isslott som hun bodde i helt, helt alene. Hun gråt tårer som frøs til små isbiter for musene på slottet, og lengtet mot sommer og varme dag ut og dag inn.

 

 

Disse dagene var lange for isprinsessa, og en hekseforbannelse hvilte over henne fra gamle tider. Så lenge ingen kunne smelte det frosne prinsessehjertet hennes, forble det iskald vinter, og hun var fanget i en ensom og alene tilværelse i isslottet. Alt hun kunne spise var de frosne blåbærene. 

Over en bekk, gjennom en skog, forbi tre fjell, over ei elv og innimellom en blåbæskog, var det ei lita hytte, og inni den hytta bodde det muntre trollet Tralle. Tralle levde på blåbær, og eide ikke mye. Men han hadde ei seng, et bord og en kommode med lampe på, ei hylle med blåbærpokaler, ei kiste med kart oppi, og han eide et lite smijernsspeil med sirkler på.

 

 

Hos Tralle var det sommer og varmt, og hver vinter varte kun en eventyrtime. Alle andre troll i skogen hadde forlengst sprukket i lyset, så han var alene. Tralle overlevde alt, han.

Hver kveld så Tralle seg i det lille speilet, og sa: “Jeg er glad! Simsalabim, NÅ er jeg kjempeglad!” Og vips, så forble han det muntre trollet Tralle. Han likte blåbærsuppe pg blåbærsaft, og han elsket blåbærpai. Tralle digget sola, og var glad i den myke mosebelagte senga si med sengetrekk laget av strå på. Stygg som et ekte troll, men gladere enn både sola og alle stjernene til sammen. 

En morgen det lille lykketrollet skulle ut på sin daglige blåbærsankerunde, måtte han for første gang i sitt trollete liv riste på hodet sitt. Blåbærskogen hans var tom for blåbær!

Han dro fram smijernsspeilet sitt og sa: “Jeg er glad! Skikkelig glad! Akkurat NÅ! Simsalbim, glad!”

Som vanlig funket det. Vips så var han helt magisk glad. Han pakket sammen noen smuler blåbærpai, helte i seg siste rest av blåbærsafta si, og la på vei med et smil. Nå skulle han ut på eventyr. Javisst skulle han det! Ut på et spennende eventyr! Speilet var den eneste tingen han tok med seg.

Langt og lenge gikk Tralle, mens han sang på en sang som het Olle Bolle. Fuglene kvitret med, og han var på vei ut av den tomme blåbærskauen sin. Plutselig stod han foran en stor elv. 

Tralle hoppet ut i elva og lot seg flyte med. Han fikk tak i noen grener, og brukte dem som lianer for å komme seg over på den andre siden, mens han lo så han ristet.

 

 

Tralle lykketroll ristet av seg elvevannet. Nå så han at han hadde tre store fjell på sin venstre side. Han brukte noen dager på å vandre forbi fjellene. For han syntes å huske at han hadde sett disse fjellene på et av kartene i kista etter trollfar.

 

 

 

Sliten og rufsete, men ved godt mot, ramlet Tralle nedi en bekk. Han var tørst, så han drakk i store trollsuper. Da han reiste seg opp, fikk han øye på selveste vinteren. En stor hvit skog, med masse frosne blåbær. Hva var vel bedre enn frosne blåbær? 

Han krøp opp av bekken, der det fortsatt var sommer, og steg inn i vinterland. Da så han det. Et svært isslott blant alle de snøbelagte trærne. Trollet trampet bort til slottet, og banket på døra.

Inne i slottet pep den triste isprinsessa livredd: “Hvem er det?”

Hun gikk ned den lange trappa mot inngangsporten, og strøk bort rim fra vinduet for å se. Da skvatt hun. For styggere troll hadde hun aldri sett. 

-“Please slipp meg inn da, jeg fryser og er sulten på blåbær. Tenkte bare å spørre deg om jeg får spise av skogen din..  Jeg er verdens gladeste snilleste troll.”

Slottdøra ble åpnet for trollet Tralle, og han trampet inn med et smil. Det var ikke mye varmere inne i slottet. Prinsessa så trist ut, men hun bød da i det minste på blåbærpai og smoothie.

De satte seg ved et bord som var altfor stort for dem begge, på stoler som var så høye at de dinglet med bena. Trollet greide ikke å la være å le. Ham lo så han falt ned, og Iseline måtte hjelpe han opp på stolen igjen.

Plutselig hørte Tralle noen lyse pipelyder. Han tittet bort på Iseline. Jaggu satt hun der og lo. Det nitriste isprinsessa lo! For aller første gang i vinterland, kunne Iseline ha gleden av ekte latter. Og Tralle lykketroll var fascinert. For en morsom pipelatter. Dette bare måtte han høre mer av.

Trollet og prinsessa spiste blåbærpai, og drakk smoothie, mens de snakket og lo. Iseline fortalte om hekseforbannelsen og all frosten som ikke ville smelte før hjertet hennes møtte den store kjærligheten. Tralle dro fram speilet, og fikk Iseline til å se seg selv i det magiske speilet og si: “Jeg er glad nå, simsalabim, hihi!”

Putselig ble det varmere inne i slottet. De løp bort til de store slottsvinduene og så ut, for der ute smeltet all snøen i rekordfart. 

Det ble stort slottsbryllup, for Iseline ville mer enn gjerne bli kona til det stygge trollet med det fine hjertet. En Tralle som fikk henne til å le på denne måten, kunne bare love godt for framtiden. 

De levde lykkelige i alle sine varme sommerdager, og fikk mange små trollunger og et par sommerprinsesser løpende rundt slottet i latter og glede. 

Og heksa? Hun måtte bite i det sure eplet og se på all lykken fra den ene fjelltoppen, mens hun pønsket ut nye hekseskudd og trolleri.

Snipp, snapp, Donald, Pluto og Mikke, så var eventyret ferdig ikke, for først må vi nevne Dolly, Minnie og Bestemor Duck. Og så kan vi ta farvel med et sukk: Alle ligger nå i slottet og sover, så NÅ er eventyret desverre over.