Jeg er så god damned fri. Knasker m på natta og spiser rømmegrøt når som helst på døgnet jeg vil. Jeg er så himla fri.

Min egen aller beste venn, det er jeg. Skaper så mye trivsel for meg selv at jeg aldri i livet ville vært noen annen. Tilogmed joggeturene er koselig sammen med meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jo takk. Jeg observerer og registrerer at verden er på sjekkern. Hele verden “leter etter lykken”, mens resten har “funnet den”.

Inte vet jag om de fant den gjemt inne i gifteringen, den der lykken. Eller om de fant den inne i biffen de spiste på date nr 3. 

Jeg vet bare at jeg selv fant den i m-posen, oppi fjordland sin rømmegrøt, blant solstrålene fra soloppgangen jeg nøt sammen med barna mine her for noen uker siden, og oppi kaffekoppen jeg supte i meg mens jeg skravlet om kapp med ei venninne her om dagen.

Completely singel..

Ikke “singel og på søken”, men “singel og lykkelig!”

 Det er så digg at folk gifter seg. For da kan sånne som jeg komme i bryllup og nyte digg middag og kake. Gråte en skvett for kjærleken, og kjenne på gledesrushet. 

Men selv kommer jeg aldri til å gifte meg.

Til og med June Carter ga opp og svarte ja til slutt, etter at Johnny Cash hadde fridd så mange ganger at hun maybe baby ikke gadd å høre på mer.

Men selv vil jeg aldri bruke tid og penger på en slik dag. Tenk så mange m-poser og rømmegrøter jeg får for de penga..

Kanskje er det fordi jeg hørte for mye på Anouk’s “Nobody’s wife” på nittitallet. Eller fordi jeg simpelthen ikke gidder bryllupsnerver, tjas og mas.  Men jeg vet at jeg ikke vil gifte meg.

June Carter Cash og alle dere andre som svarte et høyt og rungende JA, som jeg respekterer dere… å gå gjennom all denne planleggingen og alt dette stresset; god damned så flinke dere er.

Men verden må nok for evig og alltid si seg enig i at slaget om Helenebryllup er tapt til evig tid. Jeg har det alt for travelt med å nyte livets goder. Og jeg kunne aldri forrådt meg selv for å svikte min egen tro.

Og min tro handler ikke om å si ja i ei kirke, på ei strand eller i kommunelokaler. Jeg er et jamenneske, og sier mer enn nok “ja” som det er fra før. I min tro behøver ikke fingrene mine flere ringer å somle bort. Det jeg tror på handler om å finne kjærligheten og lykken i seg selv før man velger å dele alt dette med noen andre.

Det er m-posen og jeg midt i svarte natta. Lykkelig som f. Det er morgendagen som nærmer seg, i naturlig spenning. For hva venter rundt neste sving? Det er ingen vits i å planlegge alt for mye. Livet liker et åpent sinn.

Det er lykken, m-posen, jeg og meg selv. Og det er hva jeg har å by på. Ingen beringet finger, og ingen nervøse, giftige løfter.

Bare glade fornøyde meg.