Hver gang jeg havner i prat med mennesker som praktiserer den, i mine øyne, deilige Buddhismen, dukker det opp et godt råd eller tre.
Denne teksten handler om et møte med en datter av en Buddhistmamma. Hun var fra Kina, og velvillig til å dele av sin mor’s tro. Jeg håper hun velger å gå i sin mamma’s fotspor.
Buddhister ser innover. De søker balanse. Litt av alt. Men ikke for meget. De tror på tilgivelsen’s kraft, og noe sier meg at denne verden hadde vært en himmel på jord dersom alle tok til vett og praktiserte buddhisme framfor tilbedelse av “høyere makter”.
…og jeg håper jeg møter mange mange flere buddhister på min krokete, lærerrike vei.
1 kommentar
Mye bra i Buddhismen. Jeg er tilhenger av Taoismen. Ikke så langt unna.