Forbipolene tanker i natten

Velkommen til min nattbok. Som dere vet, er jeg for gammal til å bruke bloggen som dagbok. Men innimellom har jeg 1000 tanker i hue på natta, og da skriver jeg nattbok. 

Jeg ligger her og tenker på hvor heldig jeg er. Det er så mange som ber meg skrive deres historier, så jeg har mer enn nok å skrive om fremover, både her inne på forbipolene og i avisen.

Jeg må ha en sabla bra karma, for jeg har det så godt. Er så lykkelig, og det er som om alt jeg noensinne har ønsket meg, faller ned i hendene mine. 

Nå kommer snart en av mine nærmeste venner (vi er snart førti. Vi kaller det ikke “bestevenninner”) tilbake fra Finnmark, og skal bo en stund nede i kjelleretagen her hos meg. Vi skal finne på vårsprell og bare ha det digg. 

Dette med vennskap er noe jeg kjenner meg heldig i. Alle mine venninner er avslappet i forhold til vennskap som meg selv ( Som jo vokste opp med bare kompiser), og vi kan snakke om alt mellom himmel og jord. Dem er ikke dramaqueens, og er for gamle til å drive å kritisere andre. Vi kan møtes eller prates på telefon etter stunder der voksenlivene våre har gjort oss for travelt opptatte til å ha så mye kontakt, og prate som om det var i går.

Ordet vennskap får ny betydning når du nærmer deg førti. Man får et modnere og mer nyansert forhold til hele ordet, og innser at man ikke har like god tid som før. Gode, kloke, modne og ekte venner halshugger deg ikke dersom du ikke har hatt så god tid eller svarer litt kort per melding. 

Denne uken får jeg skrive historien til ei dame som har opplevd litt av hvert. Hun tok kontakt med meg selv, og jeg er meget stolt over å få lov til å bli med henne på den reisen som førte henne dit hun er i dag. Dette er ei grepa dame som jeg i tillegg vil holde god kontakt med etter jeg har publisert historien hennes. Ei moden, cool dame som altså vil at JEG skal få denne æren.

Det er som en drøm for skribenten i meg at folk tar kontakt med meg fordi de ønsker at jeg skal skrive for dem. Hva enten det er historiene deres, eller søknader. En familie helt oppe i Vesterålen ønsker at jeg skal skrive deres historie. Jeg er ydmykt takknemlig for dette, og vil bevare den tilliten jeg får, med verdighet. 

God natt fra toppen av lykke. Og fra et takknemlig skrivehjerte.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg