God damned GOOD SERVICE! 😃👍👌😄

Lenge har jeg trodd at en buss-sjåfør, det er slettes ikke en mann med godt humør. Nei så aldeles, definitivt ikke. 

Helt til i dag! 

Jeg pynta meg litt mens lille Even satt i badekaret i ivrig vannlek. Vi hørte Spotify spytte ut lille Petter edderkopp etter Julius etter Dyrevisa, jeg danset, og Even lo. Rare mamma omg! Så kledde jeg på Even og meg selv, og satte gogutten i vogna. Vi trillet hele veien fra lykketoppen og ned til Monica, Mina, Michelle og Marcus nede ved jernbanestasjonen. Monica er dama bak bloggen monemikdesign.blogg.no , og er helt suveren på å fikse middagssammenkomster. 

Det sier seg selv at denne vimsemamman var litt småsliten da hun endelig kom trillende med Even i vogna, og slapsesnø oppetter leggene til bussenholdeplassen på stasjonen. Forberedt på å møte en mutt og innesluttet buss-sjåfør. Hurrahei for serviceyrket. 

Men neida. Der inne i bussen sitter selveste sola! Og sola, dere, heter Ronaldo Opheim, og er buss-sjåfør, en mann med godt humør! 

Slik ser han ut, buss-sjåføren som den sangen handler om: 

 

Han kaster ikke bort tiden, men smiler snilt og spør om ikke han skal hjelpe meg inn med vogna. Jeg sier at det går bra. Ja, er jeg sikker på det? forsikrer han seg. Jeg spør om han alltid er så serviceinnstilt. -“Ja jeg må jo det, det er klart det”, ler han. 

Jøss. Nei du må visst ikke det, tenker jeg, og minnes buss-sjåfører som i følge sangen ikke er buss-sjåfører. “…og har han ikke godt humør, så er han ingen buss-sjåfør!” Har alltid lurt på hva søttan de egentlig sitter der og er, disse luresjåførene. Er de brannmenn? Politi? Ingeniører? For buss-sjåfører, det har jeg fått prentet inn siden barndommen, at de ikke er…

Og i dag, i dag møtte jeg altså selveste BUSS-SJÅFØREN! Iha trallala!

Han prater med meg! Hele veien opp til lykketoppen med happybussen, snakker han, og lytter til meg. Forteller om sin smarte og coole datter som trives med de fantastiske menneskene i Zambia, som ikke eier nåla i veggen, men som virkelig har både lykken og kjærligheten i behold. Ronaldo, jeg digger den dattra di, som jeg aldri har møtt. Nei, for jeg kan heller ikke fatte og begripe gleden i ei veske til 17000 kr foran ekstasen over lyden av en foss, eller tilfredsheten i et godt verdifullt vennskap. 

Jeg har ikke blitt sponset, eller på noen som helst måte fått noen goder for å skrive om Ronaldo’s gode service. Jeg betalte min bussbillett, og fikk masse god informasjon om hvordan jeg skaffer meg et eller annet elektronisk busskort som jeg kan fylle på. Innimellom skriver jeg om god service, fordi jeg digger folk i serviceyrker som faktisk gleder oss kundene med smil og herlig skravvel. Og fordi jeg liker det dårlig de gangene jeg bruker penger, tid og energi på steder der servicen uteblir. 

De fortjener skryt, disse hverdagsenglene, der de står eller sitter, klare som smilende solegg. Til stede med ekte service, tilegnet OSS 🙂 Og så får vi bare håpe at sjefene deres leser disse innleggene. For dette er direkte fra en fornøyd kunde, boss; selveste sola er ansatt hos deg…

2 kommentarer
    1. Ronaldo er toppen ja. Han kjørte Langsteins bussen da vi bodde der og barna som nå er store prater fortsatt om han. Barna digget ham.

    2. Annika: Nei seriøst, er det sant? Ja DET kan jeg jo forestille meg. For en positivt innstilt mann altså. Helt herlig. Jeg er ikke så glad i å ta buss, but I had the bustrip of my life haha

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg