Månen vises godt der oppe på den rosa himmelen. Stikker seg ut. Tror den er noe. Viser seg frem. Den er alene i sitt slag. Unik. Finnes ingen som den…
Du skal ikke tro du er noe! Ikke tro du duger til noe ass! Og for all del, ikke tro du kan lære oss noe…
Nei vet du, hør nå her! DU skal ikke tro du er noe i mitt liv. Med all din dømmende kritikk, og iver etter å tråkke ned slike altfor tydelige måner som meg!
DU skal ikke tro du duger til noe i mitt liv. For din langt fra konstruktive, baktalende kritikk er ikke engang tøff nok til annet enn å hviskes stille for så å hvesefnises av.. Noensinne hørt ekte trillende latter?
DU skal ikke tro at du kan komme her og tro at falske lille DU kan lære meg å slutte å stikke meg ut. Like lite som en gammeldags nittitallslærer med forstyrrelser i topplokket, kan du det.
Dette er MIN himmel, finn din egen. Dersom du prøver å være klok måne her på MIN himmel, er du en falsk måne. Kun mine egne lover og regler gjelder her, og jeg lyser opp over mitt eget landskap akkurat slike det passer meg selv.
Du tror du er morsom. Tror du er smart, der du sitter på bakenden din og vokser. Større og større over alle oss som “tror vi er noe”. Som et feigt og klissete nett-troll, super du i deg sterkvinglass etter ølkrus, og prater og prater om alle dem som har vistes alt for tydelige i terrenget i det siste. Alle månene. “Kæm trur dæm at dæm EEH?!?!?” fniser du, mens du prøver å holde deg til du har reist deg fra den velbrukte kafe-stolen, i det du prøver å nå dassen… Men det går ikke alltid like bra, gjør det? Hender seg at du “driter deg litt ut”, eller hur?
Faktum er at du selv aldri i livet ville turt. Ja, sannheten er at du er slettes ingen lysende måne. Du er en sjøstjerne, gjemt og fanget langt nede i havet rett ved byen Jante, under tang, og under tare. Der du nesten ikke engang behøver å eksistere. For gudene må vite hva skummelt som hadde hendt dersom du hadde sluttet å synes synd på deg selv, og lært deg å holde hue over vannet…
Du hadde ikke holdt ut din egen kritikk. Du tåler det ikke nå heller. Så du gjemmer deg bak dine dømmende baktalende ord, og hveser ut lover, fordommer og regler, som om det gjaldt alle oss andre.
Trodde du jeg ville bli kjent med deg? Tenkte du at dine kvasse ord der bak skulle funke til annen enn å kysse min visse plass? Var det det du hadde planlagt, siden du brukte tid på all den sladrete hankingen?
Du behøver ikke å slutte å være så smålig og dømmende for min del, lille Trolle. Jeg skades aldeles ikke av alle bygdedyrene du føder mens du roper ut eder og galle mot alle de profilerte månene.
Jeg vil bare fortelle deg at jeg ser deg der nede. Vil bare minne deg på at det er jeg som styrer tidevannet omkring deg. Vil bare hviske deg at jeg alltid kommer til å møte deg høflig og vennlig. Og du kommer aldri helt til å sjøstjernefatte og begripe hvor tydelig og klart JEG SER DEG. Jeg ser deg litt for klart. Og du… Du har desverre dr**i deg ut, ser jeg 💩😫🙊
…
hyggelig hilsen fra månen. Hu derre forbipolena 👀🌕🌊
