På tide med funfacts igjen: Versegod, 20 kjappe:
1. Ja, det er sant at jeg hittil har blogget alt mobilt. Ble bare til en vane.
2. Jeg har mista høyre stortåneggel. Fordi jeg jogget med trange joggesko og for lang stortåneggel (!) Fikk blåneggel, og etter noen måneder datt n jaggu meg av. Hrmf. Ikke videre vakker den som vokser etter. Ser den blir fryst ut av resten av tottene der nede.
3. Jeg har ikke evnen eller skamvettet til å bli “starstrucked” når jeg møter kjendiser. Aner ikke hvorfor. Føler bare det er akkurat det samme som å møte dama bak kassa på Narvesen. Synes kjendisbegrepet er noe gøy som aldri kunne gått an for 500 år siden. Så å bloggervjue dem, det er fun.
3.Jeg spiser gjerne hvis jeg våkner på natta. Namm.. Skikkelig koser meg i det stille mørket.
4. Trening er noe av det diggeste jeg vet. Zumba, aerobic, jogging, younameit aah.. nå for tiden går det i jogging. (“Går det i jogging”. Løper det iallefall i jogging..)
5. Jeg ler høyt. Som en mann. Og jeg ler mye. Myyye.
6.Begge barna mine skvatt av latteren min da de var babyer. Med store redde øyne. Nå er de tilvendt den spontane hese mørke mammalatteren…
7. Jeg er i ferd med å inngå en spennende bloggavtale.
8. Jeg fatter ikke hva alle andre synes er så vakkert med den orange høsten. Men lufta. Høstlufta er berusende.
9. Barna mine bæres på gullstol. Akkurat DEM blir jeg faktisk starstrucked av hver gang jeg ser dem.
10. Jeg dater ikke lenger. Fordi datene mine alltid endte opp i svære flauser hva angår det faktum at jeg fant så og si alle av dem hysterisk morsomme. Og de syntes sikkert jeg lo altfor mye.
11. Mange omkring meg har fantastisk deilig humor. Og jeg elsker det. Både blant venner og familie finnes uvurderlige gullkorn. Og vi liker å lure hverandre.
12. Når jeg leser gjennom mine tidligere alvorlig triste historier, er det på mange måter som å lese om ei anna jente. (Jeg var jo ung, så ja, jente. Ikke dame.) Dette fordi jeg har en helt annen tankegang den dag i dag. Det finnes ikke noe i meg som kan minne om et offer. Jeg er en tøffing nå, og kommer ikke til å la noen tråkke på meg igjen.
13. …men når jeg leser gjennom mine verk om de som har dødd, lukker jeg øynene og er der igjen. Den tiden da de levde. Svever over minnene der langt tilbake og håper inderlig at jeg får møte dem igjen. Akkurat det er en slags starstruckedhet som kjennes uoppnåelig.
14. Mange tar kontakt og sier at de leser bloggen min. Dette er alltid folk som til vanlig ikke leser blogger. Jeg kan aldri bli høy på pæra eller innbilsk av alle de nydelige komplimentene dere gir meg om min måte å skrive på. Jeg blir ydmykt takknemlig, og veldig veldig glad i dere.
15. Jeg er egentlig en filmnerd. Elsker filmer. Men etter lille Even kom til verden, ble det stopp. Det kommer nok tilbake. Når Even er 18 år…
16. Jeg ler mye av meg selv. Er jo rimelig ute og rusler noen ganger da.. det vet alle som kjenner meg. Jeg bruker å skylde på at jeg er blond, men tror det stikker dypere enn noen hårrøtter.
17. Jeg søler mye mer enn barna mine. Ergo kan jeg aldri være streng til dem dersom de bekker ut og søles klissklass..
18. Som mamma er jeg grensesettende. Også ute blant folk. Barna mine har best av trygge grenser å forholde seg til. Jeg gir tydelige beskjeder, og masse masse ros, klem og kos. Jeg leter alltid etter noe Mathias kan være med å bestemme. Som hvilken middag av tre alternativer, om vi skal kjøpe 5 epler eller 6, eller hvilken Donaldfortelling jeg skal lese for han. Barna mine er mitt alt, og deres selvtillit er viktig her i huset.
19. Jeg har aldri sett et spøkelse. For min del kunne Åndenes makt like greit hett “Rosa bamsemonsteret’s makt”, da jeg hverken har sett ånder eller rosa bamsemonster. Men hva om de har rett, alle som sier de har sett spøkelser? Hjelpes og grøss altså. Inntil da; for å overbevise meg om at noe jeg selv aldri har sett, finnes: bruk ånder eller rosa bamsemonster, whatever…
20. Jeg går aldri tom for ting å skrive om. Små pauser er naturlig. Men de varer ikke lenge. Livet mitt har dreid seg om papir og penn siden jeg lærte meg å skrive, og det handler om en medfødt interesse. Jeg kan ikke finne annen forklaring på interesse for noe så tregt som grammatikk og kjedelig som ord. For jeg lever mest når jeg er med mine barn, og når jeg skriver.
…..21! Jeg jukser! Her er en ekstra fun fact: Da jeg var ca 6 mnd på vei med Mathias i magen, dro jeg på alternativmessen i Trondheim. Dette var på den tiden Snåsakailln fikk mye blest. Så inne i alternativmessen kunne man se buer der det stod “Hitrakailln”, “Frostakailln” osv. Jeg har mine egne tarotkort, og behøver ikke kjøpe healing for 400 kr, jeg var der for krystaller, malerier, drømmefangere og foredrag. Men jeg ville legge bort jakka mi og noen poser, så jeg slapp å drasse på det gjennom Nidarøhallen. Det var bråkete. Så da jeg spurte en av disse kaillene hørte han ikke hva jeg sa, der jeg stod med hånden på magen og prøvde å forklare at jeg var gravid og behøvde noen til å ta vare på tingene mine. Kaillen svarte kjapt: “Jah! Æ ser og føle at du har problem med lever eller nyran eller nåkka…” Irritert stilte jeg meg i profil. “Ser du den nå? Det er en guttemage, jeg er gravid, og sliter ikke med noe! Kan du passe ei jakke og noen poser?” Han var så frekk at han lurte på om jeg ikke ville bli med inn likevel. Heales litt, liksom.. Jeg kjenner seriøse healere, og har respekt for det dem gjør. Men denne kaillen? Hmm ikke helt bra å bomme på en svær gravidmage kontra kroppens rensesystem…
Well a well, finito with em facts, have fun 😉