….så var endelig skolen starta for full guffe, og vi har ikke lenger en barnehageMathias, men en førsteklasseMathias. Tore har Mathias sin base i Hommelvik, og gogutten kommer til å være mest der siden jeg ble syk under det første svangerskapet, og vi vil la gutten vår få ha sin vante hverdag videre. Men det hindrer ikke oss i å samarbeide tett og naturlig, og følge opp Mathias som førsteklassing på en grei måte. 

Vi hadde forberedt oss på en ny tilværelse. Var inneforstått med blyant og viskelær-hverdag til fordel for ha med-dager i barnehagen. Vi hadde gjort oss mange tanker om dette med å følge vårt barn til en skole. Aldri mer til en barnehage.. Jeg var nok nesten like redd og sjenert som gutten vår den første dagen. Var forberedt på noe annet nå i august enn fjordårets august.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men EN ting var jeg ikke forberedt på. …alle disse hyggelige, trivelige foreldrene til de andre barna. Kaffeprat med herlige folk som sitter der og er bare alt for koselig å prate med til å ikke legge dem nedi veska og ta dem med hjem..

Disse smilene og imøtekommende foreldrene, med humor og inkluderende holdning. Nei dette var jeg slettes ikke forberedt på..

I dag skulle det være bli kjent-kurvfest i Malvik. Igjen dette folket, bestående av naturlige og vennlige mennesker. Barna lekte omkring oss, og vi satt på plena og spiste spleiselagmat og pratet avslappet. Så lett hadde jeg ikke trodd at det var. Hadde rett og slett ikke tenkt over den sosiale delen av det å være mamma til en skolegutt. Følt litt på ja, og gruet meg litt. Men jeg var slettes ikke forberedt på samhold, prat, latter og smil.

Nå er jeg bare glad for at gutten min skal gå sammen med disse søte barna med de smilende foreldrene sine, i flere koselige år.

Som mamma gleder jeg meg til alle treff, turer og sammenkomster. Jeg skal kose meg skikkelig, med kaffe og prat, og nyte det faktum at guttungen min er omgitt av barn med foreldre vi kjenner til, i ei lita bygd her i Trøndelag.

Jeg forstår hvor trygt det føles for barna våre med det sosiale samholdet i lag med foreldrene til de andre barna. Hvor viktig dette er for den trygge skolegrunnen under et lite skolebarn. Derfor vil jeg sende et stille takk til flere av foreldrene ved Hommelvik barneskole, bare fordi dere er dem dere er. 

Så var det lærerne… hvis foreldrene er til å spise opp, hva med disse lavtpratende, snille og rolige lærerne som tok imot vår sjenerte førsteklassing forrige uke? Jeg måtte holde tilbake gledestårer da vi lyttet til lærerinnens forsiktige stemme. En fleksibel rektor toppet det hele med en betryggende tale, og mammahjertet mitt danset roligdans med hvilepuls: barnet vårt er ivaretatt. Trygt. Sosialt. Godt. Rett og slett en perfekt start for vennen våres, dette kunne ikke gått bedre.

Jeg liker det. Nei, jeg LIKER det. Digger det 😉