Innimellom kommer jeg til å presentere de fantastiske menneskene jeg er så heldig å få ha i livet. De er alle veldig spesielle for meg. Aller først presenterer jeg herved mine to nydelige barn: Mathias 5 år, og Even 7 mnd 🙋👶 ….de er mitt alt. Det er ikke den ting jeg ikke med glede gjør for dem. Jeg savner dem når de sover, og er rett og slett forelska i begge to inni mammahjertet mitt. Mathias en litt sjenert gutt som er veldig flink til å tegne, sykle, skate og lure oss voksne trill rundt. Han blir glad for en klem, men kyss på kinnet er ikke lov, da dette er klissete synes han. Hvis noen glemmer seg, er straffa hans at han sleiker oss på armen…  Mathias er altså sjenert, og har en skravlesjuk mamma som prater og ler høyt og tar mye plass. En mamma som  m e r k e s, og som ikke er sjenert i det hele tatt. Vi kaller det “klæbbat”, det jeg er. Søler og mister mye, “dummer meg ut”, som det heter…  I could’nt care less, bur my son do: “maaaamma daaa!”  …En gang vi var på IKEA Trondheim, bekka jeg kaffekoppen min inne i  restauranten, så det meste  ble kaffebrunt her og der. Da fikk jeg se en liten gutt som ruslet stille og rolig med hendene i  lommene sine. Det var Mathias i retning bordet pappa satt…  Jeg skulle til å smårope: Mathias, ikke gå da. Men jeg bet det i meg, for det jeg så var en flau flau gutt, som aldeles ikke kjente mamma sin akkurat da.   …..Mathias er en storebror av sjelden klasse. Han forguder sin lille babybror, og snakker til han med den skjørtet fineste stemme 🙂 Even ble født i oktober, og gjorde oss alle lykkeligere og mer komplett enn vi noensinne trodde vi kunne bli. Even er en go gutt som sover natta lang, spiser masse og koser like mye. Han er blitt kjent som lykkeliten,  siden han smiler og ler veldig mye. Veldig mye. Så mye at man undrer seg hvor han tar alle smilene fra… Even begynte å krype forrige uke, og sammen med storebror har han stor lekeplass i stua 🙂 Han har aldri smakt butikkmiddager for baby, vet ikke hvorfor, det har bare blitt hjemmelaga. Må vel prøve de fancy glassene etter hvert 😉 Disse to guttene er altså jeg så heldig å få ha båret fram. Senere skal jeg fortelle historiene omkring da de kom til verden. Det er ikke sånne fødselshistorier, men historier om to foreldre som har gjort alt for to skjønne små. Ganske tragiske fortellinger, men det gikk veldig veldig bra til slutt 🙂