Ååå disse gokosegutta mine altså. Even nektet å legge seg i går kveld hvis ikke han fikk en lang kosestund med storebror først. Han holdt omkring Mathias og strøk og koset kinnet sitt mot storebrorhodet.
Hvordan er det blitt sånn? Åssen ble barna mine så innmari kosete, gode og snille? Jeg er så heldig en mamma, og kjenner det rører meg langt inni mammahjerterota at dem to småtrollene mine lyser opp verden med en godhet av en annen verden.
Nå skal vi shoppe. De skal skjemmes bort etter noter nå, for det har d fortjent!
0 kommentarer