Jeg er visst “rar” som aldri drikker alkohol

Jeg tar meg en real slurk sukkerfri biola mango og nyter smaken. Bytter kanal. For på TV2 handler det om hvilken champagne eller hvilke  vinflaske man skal gi bort i julegave i år. Tankene mine går til min nære kompis som døde da han var 60 år. Det begynte med litt vin og litt øl, men det endte med rødsprit. Av respekt for ham og alt han lærte meg, gidder jeg ikke å høre på TV-tøvet. Hvem vet vel hvem mottakeren av den vinflaskejulegaven egentlig er og hvor langt denne har kommet i avholdenheten sin som så intenst er kjempet for? Reklamere for rusmiddel på direkten? Vel, vennen min døde av alkohol, han. Og alt jeg gråtkvalt kunne gi ham var en siste respekt. Da stod jeg foran den hvite kista i kirken og leste opp et dikt jeg hadde skrevet til ham. Det samme gjorde jeg da pappa døde. Det var de to som var mine mentorer i livet, og pappa brukte å stille opp for vår felles venn. Nå var de reist til den andre siden begge to. Pappa var nesten avholds, men han dømte aldri han som slet med flaska.

En jeg kjenner ringte meg mandag. Jeg hørte han snøvlet. Jeg stod og ventet på bussen, for å hente yngste kiden min i barnehagen.

En stund uti telefonsamtalen, kom det. Det som jeg er så vant til å høre: “Jo assa, du er jo rar, for det e jo litt RART at du faktisk ALDRI tar dæ ein einaste PILS liksom heheheheeee..”

Rappkjefta som jeg er, svarte jeg: “Nei. Nope! Det er hverken rart eller unaturlig. Mennesket kom før den pilsen din, og det som ville vært både rart, unaturlig og farlig var hvis jeg aldri drakk et glass vann.”

Han svarte humrende: “Jo ja eheee du har jo forsåvidt rætt i det då..”

“Nei.” Sa jeg. “Jeg har ikke “forsåvidt” rett i det, jeg HAR rett i det, og det er alkohol som er unaturlig å drikke. Det som er rart er jo at du faktisk har drukket alkohol nå.”

Det ligger der alltid klart på tungen. Svaret. Jeg eier ikke skam over min totalavholdenhet, og har full støtte hos min kompis i himmelen. Hvis han kunne bli alkoholiker, kan vi alle. Noen tør å kjøre i 110 uten bilbelte på. Jeg velger å leve livet med sikkerheten avholdenhet.

Mine venner vet at jeg er partyløve nr 1. Gi meg et par kopper kaffe, en gjeng brisne venner, og jeg danser gjerne mot strømmen som den staeste kjerringa i elva. Jeg ler høyest og jeg har energien på topp i det klokka runder ett på natta og folk omkring meg forvandles til mer eller mindre morsomme Emiler, Pippier, Ronjaer, tussetroll og Jack Sparrower.

Det er ikke slik at jeg lider. Jeg er ikke fristet, rett og slett. Fortell meg hvilken drink, dram, pils eller vin som faktisk smaker godt, og ikke sterkt. Og hvorfor skal jeg ville ruse meg? Alkohol et et rusmiddel og sånn er det bare. Nikotin også. Og begge deler er dødelig avhengighetsdannende, samt at alkohol funker midlertidig personlighetsforstyrrende.

Og så er JEG rar? Humre!  Nei, jeg er helt naturlig i det jeg nyter å være helt og holdent til stede i hvert eneste våkne øyeblikk. Jeg er glemsk fra før, og trenger ikke hjelp til å glemme mer. Med årene kommer balanseevnen til å bli verre, og jeg behøver ingen forsmak. Sjenert er jeg ja, men det er nok en grunn til å holde seg edru, da alkoholisme ofte starter med å døyve sjenanse. Senil kan det også hende jeg blir, men la nå meg ta det senere. På livet ute i romjula har jeg ikke så lyst til å være mer dement enn glemsk jeg altså er. Hittil har vi også unngått (bank i bordet) både omgangssyke og feber; så å selvpåføre meg noe slikt i jula med alkohyler som jeg ikke tåler, er også uaktuelt.

Er det virkelig så rart å vandre ut av saueflokken og trippe sine egne retninger? Jeg synes dette er rart at så få stiller spørsmålstegn ved: En susete saueflokk full av skaprusmisbrukere som for alt i verden forsvarer sine eneste legale rusmidler: alkohol og nikotin. Alle som ruser seg på noe annet og illegalt, hører til i en annen flokk. Men denne hvite drita fulle saueflokken er så mye bedre enn den andre flokken, må skjønne. For rusen deres er LEGAL.

Hvem pokker bestemmer hva som er legalt i MIN verden? Jeg har legalisert koffein. For her i mitt liv bestemmer jeg, og sånn bare for å ha sagt det så den kritthvite sjangleflokken også forstår:

Bæ!

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg