Hvordan kunne du, og hva driver deg?

 

Jeg har egentlig ikke ord, men jeg må prøve. Prøve å fortelle om det, for det er ikke greit. Jeg må være åpen om det, eller enn å stenge det inn. Jeg har det vondt, og snapper etter pusten. Å skrive er der siste jeg vil akkurat nå, men jeg har blitt behandlet på en måte der åpenhet er det eneste riktige.

 

Jeg skulle gå i dusjen og så legge meg i badekaret. 2åringen hadde sovnet tidlig, og jeg skulle slappe av for en gangs skyld. Men slik ble det ikke, og tårene triller. 

Vi har soverommene våre på loftet, med et skråtak med vindu mot gårdsplassen. Jeg tenkte jeg kunne vennlig be barna der ute være litt stille så de ikke vekket barnet mitt. 

 

Men det ville hun ikke finne seg i. 

 

Jeg er den eneste norske som bor her i nabolaget. Er det derfor?

 

Er der derfor hun hisset seg opp og stod på trappen sin mens hun ropte og kjeftet på meg? 

 

Kjære nabo fra et fjernt land. Jeg har ikke fått hvilt på ukesvis. Jeg er alenemamma, og nå i sommer har ungene sovnet altfor sent til at jeg har fått særlig alenetid. I kveld var første kvelden på ukesvis at jeg skulle få litt tid alene mens minsten sov. Jeg skulle legge meg i badekaret, men slik ble det ikke, for du vekket opp ham med ropingen din. Jeg prøvde gang på gang å be deg være så snill å tie stille. Snakke heller enn å rope, men du ropte bare høyere til meg. 

 

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg begynte å skjelve, gråte og puste i hikst ute på trappen min, mens du stod noen trapper bortenfor og ropte at jeg sikkert tullet. At barnet mitt sikkert ikke sov. Alt var visst galt med meg, og du kjeftet og kauket i over 5 minutter. Da kom de andre naboene ut. 

 

Hun ene naboen er ei god venninne av meg. Hun er heller ikke norsk. Vi kommer godt oberens. Hun prøvde å forklare deg at jeg er snill. At det ikke bor noe vondt i meg. Men du så bare hatefullt bort på meg, og til slutt gikk du inn til deg selv. 

 

Mannen din og min nabovenninne kom for å prate med meg. Da satt jeg som en sekk på trappa mi og hulket. Vet ikke hva som slo meg sånn ut  men jeg har sjeldent opplevd å få slikt hat slengt mot meg. Jeg var helt knust, og fikk ikke til å svare annet enn i hikst. Din mann forstod meg, og sa han skulle ta en prat med deg. Jeg var skikkelig lei meg, og det er det egentlig sjeldent at jeg er.

 

Etter en stund kom min venninnenabo over med ei vifte vi skulle plassere på loftet der minsten sov, så han slapp bråket fra det åpne vinduet. For du ba jo ungene dine bråke bare enda mer, siden 19.00 ikke er sovetid for småbarn der du kommer fra.

 

Da var det gjort. Da kom han ruslende ned trappa, toåringen. Du hadde klart å vekke ungen min.

 

Hva er det som driver deg? Er det hat? Rasisme? Har jeg feil hudfarge? Hvordan kan du stå slik og rope utenfor vinduet der barnet mitt sover, til han våkner, og ønske oss så vondt at du fullstendig driter i vår tilværelse i et hus der jeg er den eneste voksne? Du var nøye med å ta på deg hodeplagget ditt straks den ene naboherren kom ut for å roe deg ned, men at du såret meg så jeg sank sammen i gråt på trappa mi, det ga du blaffen i. Hvilke verdier vil du lære barna dine som stod og hørte og så deg?

 

En god stund etterpå triller fortsatt tårene. Jeg har sagt til sønnen min at jeg har slått meg. At det er derfor mamma er lei seg. Desverre kan det hende jeg ikke lurer ham, siden han hørte deg kjefte meg huden full utenfra her for en stund siden. 

 

Jeg holder ikke ut dette hatet stort lenger. Det er ille nok at du aldri hilser på meg, og ser på meg med sorte og hatefulle øyne. Men at du blir så sint på meg at det er like før du flyr på meg, over ingenting, det er mer enn jeg kan forholde meg til. 

 

I kveld har du virkelig såret meg. Det du har gjort mot meg i kveld, er å få meg til å føle meg skikkelig lei meg. Og jeg aner ikke hvordan du klarte det. Er det det at jeg vet jeg aldri kan bli godtatt av deg? Er det det at jeg nærmest skjelver av fortvilelse, fordi jeg ikke kan gjøre noe med hudfargen min? Eller kulturen min. Det at det ikke er så rart om en aktiv toåring slukner klokka halv sju i dette landet. Det kan jeg ikke gjøre noe med. Og ikke vil jeg forandre meg heller, for at du skal like meg.

 

Men disse tårene kan jeg vaske av i dusjen, mens sønnen min ser TV. Badekaret kan jeg innta senere. Så kan jeg legge meg samtidig som en kid som kanskje ikke sovner før elleve i kveld på grunn av deg og det hatefulle utbruddet ditt. Senere skal jeg stråle av norsk lykke når du ser meg neste gang!

 

Og du; du er velkommen inn på kaffe hvis du vil bli KJENT med meg! Men jeg kommer til å spørre deg: 

Hvordan kunne du vekke barnet mitt med vilje når det hadde lagt seg for kvelden? Og hva søren driver deg til å ville såre ei norsk dame på denne måten, som aldri har gjort deg annet enn å be høflig om litt stillhet, og kommer fra det landet som tok så varmt imot deg?

 

Slik løste jeg saken etter innlegget var skrevet og jeg hadde tatt en varm dusj: Jeg tenkte grundig gjennom det, før jeg ruslet en tur over, banket på døren hennes, og inviterte henne på kaffe og kake. Det måtte vel gå an å snakke ut om dette? Jo, hun var enig. Vi tar praten i overimorgen, og hun får samtidig kaffe og kake inne hos meg. Hun beklaget at hun hadde vekket barnet mitt, og fortalte om flere misforståelser i det siste. Jeg hadde vært tydelig til det ene barnet hennes på at dyremishandling av katten vår ikke er lov, og slik hadde det ballet på seg. Hun begynte å se stygt på meg og sluttet å hilse. Jeg sa at barnet hennes heller kan få komme inn til oss og hilse på kattungene til pusen vår, så vi blir kjent og kattene blir oppfattet som kosete og kjælne.

 

Det heter relasjonskompetanse, når du prøver å se gjennom noe noen har såret deg med, og dyrke relasjoner på kull etter gnistrende utbrudd. Jeg er klar for å ta helomvending og prøve å forstå. Men rent ærlig synes jeg denne forakten for norske vaner og kultur er en sak mange norske naboer må ta stilling til, uten at det nødvendigvis er vårt bord og vår oppgave.

Jeg er dirty


 

Skikkelig dirty. Mer dirty enn bildene til Michelle’s m@mm@. Really. Dirty all the way I say.

Jeg vet du liker det. JEG liker det. Du vet, når klokka er halv sju på sommerkvelden, og TOÅRINGEN HAR SOVNA (!!!!), og du er så forbanna skitten som det bare går an, etter sommeraktiviteter som hyttetur på ei øy og det å bo på stranda i timesvis. Ja, så vips; har minstetassen gitt deg en hel frikveld for deg selv ved å SOVNE! TIDLIG!

 

Shouting out loud: ENDELIG kan jeg DUSJE, for så å legge meg i BADEKARET med ANSIKTSMASKE, HÅRKUR og ENDA EI ANSIKTSMASKE AAAAH jeg er så klar for det! Er aaaltfor sommerdirty nå!

Jeg hadde definitivt ingenting å gjøre inne på butikken for en time siden, med fett hår og…(resten slæddes!) …anyway; jeg tror ikke det duftet roser av meg for å si det sånn. More like …nei føsj.

 

Takk, min kjære lille toåring, for at du var så snill og sovna så tidlig, god damned, for alenemamma trenger en time på badet nå.

 

Hvor tidlig sovner barna dine på sommeren? Hvis du har noen da. Hvis ikke kan du bare finne opp et par skyberter som sovner som noen engler klokka sju hver kveld. 

 

 

 

Denne hemmeligheten deler jeg nå

 

Hey ho fra stranda i midtnorge, her kvinner ikke dekker seg til. Vi husker pupper, lår og barndommens spor i sanda, ja her er det godt å høre til når sola titter frem. 

 

Nei, jeg har ikke operert så mye som en hudcelle, og magen bærer spor av svangerskap og keisersnitt. For å si det rett ut: I don’t give a damned or even as much as a thought about it. Jeg er som jeg er, hvilket er steike bra i forkant av noe uvant som jeg skal gjøre til uka. 

 

Den hemmeligheten skal du få vite nå: jeg skal på date. En ganske blind en. Aner ikke hvordan han ser ut eller noe, men så har det heller ikke noe å si. Jeg er uansett ikke interessert. Likevel har jeg sagt ja til en date, sånn bare for moro, når jeg likevel har barnefri i ei hel uke. Men så layedback som jeg er, kommer jeg til å la mammakropp være mammakropp, slitt hår får være lazy hair og snart førti får være snart førti. For ikke å snakke om skravlekjerring, altfor høy latter og uvanlig hyperaktiv atferd: alt det skal få være i fred før jeg tryner inn i den daten, akkurat som jeg er.

 

Er det ikke deilig å bli gammel og klok? Er det ikke godt å bare la sommerkropp være det samme som vinterkropp, og gi blanke eff i linjer, striper og mammakroppfakter?

 
Hvem er vi her for å behage? Oss selv eller mørkhårede høye eventyrprinser på hvite hester? Jeg har gått sommeren i møte med blikket vendt utover. Jeg er her for å se, ikke for å bli sett. Og skulle noen være så uheldige å få øye på mammamagen min som ikke tåler gluten før den ser høygravid ut, ja så er det heldigvis min egen hemmelighet: that I don’t care 😂😁🤗

Funny date, here I come!

 

 

Pass deg for denne dama


 

Ja, gjør det: watch out, for akkurat denne dama. Du kan bli truffet, og hardt skadd.

Truffet av smilet idet gliset går forbi ørene, og hardt skadd i ørene av høy latter. Du kan dessuten bli irritert av det sprudlende humøret hennes. 

For nå er hun altfor, altfor lykkelig!

 

Jeg sitter her på toget hjem til Stjørdal, etter et herlig døgn på Ytterøy sammen med søstra mi, tantebarn, mormora mi og søskenbarna mine. Og når en freaky mama legger ut på tur, da er det med barnevogn og godt humør. Jeg trillet nettopp gjennom Levanger sentrum med en glad følelse i brystkassa mi, mens jeg så på at min minste gogutt holdt på å sovne i vogna si. 

 

Versegod, et blurry bilde av søstra mi, mormora mi og meg:


 

 

Fra venstre: Anne Lise, min onkel’s snille dame, søskenbarna våre Marianne og Ole Einar, og min søster Silje:

Noen ganger kan litt impulsivitet være akkurat hva en mor og en liten gogutt behøver. Det er bare å holde seg fast til mamman sin, for vips så har stua forandret seg til både tog og ferje 😉

 

 

Denne oldemoren fikk seg en overraskelse da en liten sjarmør kom innom

 

Det er altfor lenge siden sist. Og for en oldemor som bor på et helsetun for eldre på en øy, kan det bety så mye med en kaffeprat. Endelig fikk vi muligheten til  besøke min mormor, og barna’s oldemor. Hun er den vakreste, snilleste dama på jord, og hele slekta er knyttet til henne, nettopp fordi hun er den omgjengelige og greie personen som hun er.

 

Jeg tenker ofte på å besøke henne, men jeg har ikke bil, derfor er det ikke så lett å få det gjenomført. Men i dag tuslet en liten gutt inn i den lille leiligheten til a oldemor, og han kravlet etterhvert opp på fanget hennes flere ganger for å gi en klem. De lekte med hårrullene hennes, og endelig var det noen som hadde tid og ro til å telle en og en hårrullpinne sammen med veslegutten.

 

Han spør etter deg, mormor. Selvfølgelig. Du er jo så god, og for et lite barn, så viktig. Du er viktig for oss alle sammen. Vi er så glad i deg. Håper det ikke blir så lenge til neste gang 😍

 

 

Sommersveisen 2017 skal være knall

 

Skal du være contrast moody awesome på håret i sommer, er det denne frisyren som gjelder. Ungdommen has it; Hils på Glenn Aron Brustad (14), som forlengst har sikret seg sommersveisen, siden muttra er frisør. Hun kan forresten kontaktes på denne siden https://www.facebook.com/profile.php?id=100006558611510  for freshe hårfrisyrer. Dette er kun en anbefaling. Jeg er ikke sponset, men stolt søster og tante. Hver gang jeg møter mitt tantebarn Aron blir jeg sittende og glo på den coole sveisen hans, og får lyst på green hair myself. 

 

Enn du? Har du fikset sveisen smashing for sommeren, og hvilken knallfarge synes du er finest? 

 

Alenemor havnet på øy med barnet sitt


 

Det begynte med en tur på lekeplassen. 

Så fortsatte det med en bedre middag:

 


 

…før denne alenemoren fant ut at det var på tide minstemann fikk seg en liten feiretur. Hun hastepakket; puttet ham i vognen, joggegikk til togstasjonen, og så koste de seg på toget helt til Levanger by. 

 

That’s us. Even og jeg. Vi lekte oss litt på Levangers midtiby, før vi hev oss på ferja til Ytterøy. Så ruslet jeg kveldstur ut til Tangen, mens lille Even sovnet i vogna si. Søstra mi Silje og barna hennes Maria Louise (2) og Glenn Aron (14) lånte hytta til vår mor, så vi overnattet hos dem. I dag skal vi besøke min mormor som bor på Helsetunet her på øya, og våre slektninger på gårde  ved siden av her. Der kunne vi også overnattet i natt, men endte altså opp på hytta her 🙂 Kanskje titter vi innom bloggen senere 🙂

 

 

Snart skjer det, og jeg er ikke klar!

 

Det har ikke skjedd før, etter lille Even kom til verden. Og nå nærmer det seg med stormskritt.

Hvordan skal jeg takle dette? Hvordan skal det gå??? Jeg mener; jeg har ikke opplevd dette på tre år. Jaja, tre år i oktober. Nærmere bestemt 20.oktober.

 

For den datoen fikk jeg en liten babygutt i armene mine som jeg skulle være alenemamma for, i tillegg til å være samværshjem for storebroren Mathias. Hvem hadde trodd at jeg skulle bli så hekta på å ha barn i hus til enhver tid? Det er DA det er party i hue mitt, når huset et fylt opp med barn. Det er det som er gøy, samme hvor sliten jeg blir iblant. Når ikke Mathias er her, er iallefall Even her. Foruten annenhver helg da. I et år har jeg hatt to netter, og etterhvert tre netter annenhver helg, alene i huset. 

 

Fra søndag av skal BEGGE BARNA VÆRE HELE 7 DAGER HOS PAPPAN SIN! Even skal ha sommerferie samtidig som Mathias! Iiiik! Hele 7 dager skal jeg være bare meg. Hjeeelp. Jeg mener: HJELP! Dette er nytt for meg, og jeg er kjemperedd. Guri malla som jeg kommer til å savne gutta boys, herregud jeg har ikke ord.

 

Men jeg både gruer meg og gleder meg. Jeg skal jogge til fancy musikk akkurat når det passer meg, droppe middag til fordel for jordbær med fløte på, sove lenge og nyte at huset holder seg ryddig og rent. Utover det har jeg NULL planer. Kanskje du har planer for meg, du som leser dette? Any ideas? For dette er jeg totally blank på. Jeg er verre mammamamma enn kattemor i kjelleren her som gjemmer kattungene sine her og der, så dette kan bli interessant.

 

Hilsen hjelpes jeg har snart barnefri med stor b!

 

Ps: Noen som fikk med seg da Charles og Camilla fikk lattis på nyhetene i kveld? Eller hun koreanske nyhetsdama? For jeg har nemlig sett nyheter for første gang på lenge, siden minsten sovna grytidlig i kveld. Derfor har jeg en liten forsmak på barnefri i sofaen her. Kanskje det ikke skal bli så verst likevel? 😉

Dette kjennetegner en perfekt mamma

 

En mamma. Hun må ha ren stil, utdanning, bil og kunne prestere å nesten aldri bruke ordet “nei”, eller “vær forsiktig”, men heller pakke det inn i et par strålende elegante pedagogisk riktige setninger. Hun må aldri stresse og nesten alltid være blid. For Guds skyld aldri vise sinne.

Trodde jeg. 

Helt til jeg innså at det ikke var “for Gud’s skyld” jeg skulle være mamma.

 

Før det hadde jeg tusen vrangforestilninger omkring det å være mor. Jeg skulle måtte endre nesten alt ved meg selv for å bli en god mor. Ja, det å bli mamma var nærmest uoppnåelig. 

 

Nå, flere år senere, skjønner jeg at det bare finnes gode mødre i utgangspunktet. Vi er alle som skapt for å bli mamma til akkurat våre barn. Perfekt for rollen. I noen tilfeller blir mødre blir syke. I andre situasjoner kan mødre havne i ubalanse innen rus. Men hvis søker å være snill med oss selv, er vi som skapt for mammarollen akkurat som vi er. Vi skal gå veien ut sammen med barna våre, resten av livet. Vi skal forandre og utvikle oss. 

 

Den beste mamma for dine barn, er deg som greier å elske deg selv som du er. En avslappet mor som er villig til å la de urealistiske forventningene til seg selv fare med sønnavinden. Alle mødre er forskjellige, og det tar tid å vokse inn i en rolle der en skal utvikle sine omsorgsevner og plassere gamle behov til side, for så å finne dem frem igjen utpå kveldene da litt alenetid glimter til.

 

Barna mine har en mamma uten bil, og får reise mye med buss, tog og barnevogn. De er dessuten vant til at a mor er over gjennomsnittet sosial, og at hun prater med mange spennende mennesker. De har en mamma med røkelse og rare stener på hippiekontoret hun har plassert midt i stua, og stilen hjemme er mildt sagt original. Til gjengjeld er det lov å bygge hytte nærmest overalt i huset, og det er lekerom i alle etasjene. I midten; midt i stua. 

 

Jeg har blitt til en mamma som ofte sier nei. Som tillater seg å be sine småtroll være forsiktige. Som gjerne viser at nå ble a mamma sint. Som baker akkurat når hun har lyst, og som ofte tar en dansetrall i stua med små glade gutter. Ja, jeg har blitt en mor som viser kidsa sine at verden ikke er perfekt. 

 

Noen ganger er det skinnende rent i hele huset. Et par dager senere danser hybelkaninene i sprekken bak sofaen, og en travel mamma kan skimte både fettflekker her og der, og støvmønster nede på badet. Begge deler er greit for barna. De merker ikke forskjell. Like lite som de tenker på at mamma ikke har utdanning, eller at mamma ikke har bil.

 

En perfekt mamma, hva er det? Vel, hun finnes ikke. Og det er det som er en mer enn bra nok mamma; ei som innser at hun ikke behøver å strebe etter å være perfekt fit, men som kan være seg selv uten å sette lista for høyt. Derfor vil jeg bruke betegnelse likevel: Det som kjennetegner en perfekt mamma, er det faktum at hun med senkede skuldre er seg selv gjennom en hverdag der det er lov å gjøre feil, der ingen urealistiske høye forventninger gjelder. Hun kan vise tårer og fortelle at nå er mamma litt lei seg. Hun kan bli sultensinna pms og beklage med et: “Unnskyld” etterpå. Hun kan få latterkrampe av noe tullete, og bare være det mennesket hun er; det er godt nok.

 

Når mamma er en avslappet mamma som bare er seg selv på godt og vondt, lærer barna om den trygge lykken. Det fine i det uperfekte. Det lærerike på veien mot målet. Mål som dessuten ikke behøves å oppnås for at ting skal være bra nok som de er. De lærer om hvordan man kan velge å være lykkelig og takknemlig over myke senger å sove i og rent vann i springen, selv om mor ikke har bil eller jobber som “noe stort”. 

 

DU er den perfekte forelder for dine barn, innerst inne. Kanskje liker du å samle på klistremerker eller gamle dukker, men har en forestilning om at det er for barnslig for en voksen å drive med en slik hobby. Kom igjen og begynn å samle. Jeg maler rare fargerike bilder, bygger hytter med barna, samler på steiner og danser når jeg baker. Kjempeteit. Og det er det som er med på å gjøre dette hjemmet helt. For når jeg tør å være meg selv, påvirker jeg barna mine til det samme. Ingentinge er for dumt. Alt er mulig i vårt hjem. Kanskje ikke et ordentlig romskip, men vi kan lage et i papp. 

 

Se deg gjerne rundt omkring i verden, men vær så snill å ikke la andre’s begrensninger stoppe deg. I ditt hjem er der du som bestemmer hvilken mor eller far du skal være. Akkurat du er i utgangspunktet perfekt for dine barn akkurat som du er.

 

Derfor gikk jeg naken opp Karl Johan


 

 

10 steg for å få tusenvis av folk til å lese bloggen din:

 

1: Use click bites and catch’em all yeah! Skriv som overskrift noe helt annet enn teksten handler om, og irriter vettet av leserene dine. Som du sikkert skjønner har jeg aldri gått opp Karl Johan naken. Men jeg kunne sikkert vært kjip og bakt det inn i en eller annen story ala en annen mamma da hun var høygravid og “vannet gikk”  …men det var bare ei blemme på fingeren som hadde sprukket ..ugh.. 

 

2. Finn opp en crazy story om snapkontoen din sammen med samboeren din, og lat som om den har blitt hacket. Undervurder iq’n til leserene dine bigtime og lur dem til å klikke seg inn på bloggen din. Som agn bruker du de såkalte nakenbildene dine. Det er sikkert ingen som skjønner at du er desp etter klikk. Og eventuelle skamfulle barn? Neeeida. Go for it.

 

3. Kle deg generelt halvnaken tre ganger i uka og flash deg ala porno på bloggen din. De klikker dønn, og du “bevarer selvrespekten” i samme kles-slengen.

 

4. Fake panikkanfall et eller annet sted, og sørg for å få på deg pustemaske. Få tatt bilde. Det er sikkert ingen av leserene dine som skjønner at det å få tatt selfie ikke er det første du tenker på mens du har et “panikkanfall”. Nei det er sikkert ingen andre som har opplevd slike grusomme anfall. I hele verden. Kremt.

 

5. Operer rumpa di og bruk den som ansikt på bloggbildene dine heller. Det handler om variasjon. Pompen opp. Buthead. Og da blir alt bra!

 

6. Fake en bloggkrangel med en annen blogger. Eller gjerne avtal en intrige med eksen din. Do a Slim shady: ATTENTION please. Ingenting klikker så dønn som drama.

 

7. Har du barn? Supert. Da kan du stille dem opp foran kamera og eksponere de for hele landet. Relax. De kommer ikke til å kreve lønna si før om ørten år. Og da kan de i tillegg skrive boka “Et bloggbarn’s story” og tjene seg styrtrik. 

 

8. Provoser leserene dine med latterlige utsagn som du ikke engang mener. Da får du diskusjon i kommentarfeltet, og masse oppmerksomhet. Som barn ikke sant: all oppmerksomheter bra, good or bad. Be a child, go wild!

 

9. Be a bitch. Or pretend. Or not. For å være helt ærlig har vi ikke peiling på hva vi babler om nå.

 

10. Hilsen Helene og Lena. Eller var det Lena og Helene. Som skrev dette sammen og publiserte det på to forskjellige blogger med to different click bites. Sånn bare for moro mens vi sitter her med popcorn og leser bloggtoppen sommeren 2017.