-“Glad i meg? Javisst. Men det er ikke det samme som at hun liker meg. Å være glad i, og å like noen, er ikke det samme!”
Hun snakker så entusiastisk. Med latten i den ene hånda og den andre fri til å gestikulere. Jeg digger den dama. Ari kan være trist som faen, men denne dama gjør meg glad som faen.
Å sitte på kafé med en klok venninne er mer verdt enn all verdens coach-timer og any therapy. En annen god venn ga meg en spesiell gave denne uka. Rett og slett en vakker liten bibel. Selv om jeg er relativt selvtenkende hva angår livsfilosofi, elsker jeg den lille boka av hele mitt hjerte. Sånn en fin gave, å ønske meg så inderlig godt. Jeg skal respektere hennes tro, og ta godt vare på boka som om det var hjertet hennes i mine hender. Vi virkelig liker hverandre.
Vi mennesker kan sole oss, trene, sminke oss, pynte oss, forsøke å framstå høflige og være greie. Og det er jo allright, så lenge vi gjør det mest for oss selv og for å føle oss vel. For vi kan ikke bli likt av alle.
I enkelte relasjoner vil vi oppleve at noen er glad i oss, kanskje fordi de føler at de burde. Men det er ikke det samme som at de liker oss, noe som er lett å merke. En kritiserende kommentar her, et misfornøyd ansiktsutrykk der, en ignorant holdning eller uteblivende kontakt.
“Men hey, vedkommende er jo glad i deg!”
Når blir setningen “jeg er glad i deg” kamuflasje foran å ikke like et medmenneske?
Hvor mye gift bør man utsette seg for?
Er det virkelig så viktig å bli likt av alle anyway?
What are they going to DO? Fart on you? Shame on them.
Kjære bloggleser, dette er min lørdagsgave til deg fra meg: La meg minne deg på at det ikke sier et kvekk om deg dersom et annet menneske misliker deg. Husk at du er bra nok som du er, og du trenger ikke aksept fra enhver.
Livet gir deg ikke nok timer, dager, uker, måneder og år til å pleie omgang med hvert eneste menneske på jordkloden i din livstid, uansett. Så hvorfor waste verdifulle timer på folk som uansett ikke liker den du er? Du som er mer enn god nok…
Pynt deg gjerne, og vær så høflig du bare vil, men la det være nok, og gjør det for deg selv. Ikke anstreng deg for å bli likt. Snu det til følgende faktum: digger de deg ikke som du er, så er de ikke bra nok for deg og ditt nettverk.
Jeg vet om folk som er glad i meg, men som behandler meg som om jeg ikke er komplett enda, med andre ord: som om jeg er en komplett idiot fordi jeg ikke har like høy utdanning, eller Gud forby; er bipolar. Som om jeg har så mye å lære av dem, at de alltid må belære og kritisere meg. Jeg finner det svært interessant, og litt underholdende. Som om wasted hours er bra nok for min trivsel. Som om det er noe jeg faktisk gidder å bruke av tiden min på; en enveis-samtale med forakt i bortvendte blikk? Dømmende holdning? Nei takk.
Jeg koser meg med de flotte, spreke folka jeg omgir meg med. Vi liker hverandre og digger hver spennende time vi får sammen. Fordi kun det beste er bra nok for et hjerte av gull, er du ikke enig?
Livet er for kort for bull, og for lant for shit: GOD HELG; and don’t you rock with bullshit, when you can sing a golden hit 😎😉☺
