De går i dyre klær med høy kvalitet, og hjemme i stua si har de kostbare møbler og lamper du ikke tør spørre prisen på. Lenge har du lurt på hvordan det føles, når alt av stæsj, utstyr, sminke, tøy og møbler er av superkvalitet. Hvordan det kjennes å ha alt på sin plass på den måten, at det dreier seg om kostbar stil. Merker du ikke har peiling på, og ting du ikke aner hvis funksjon har. Bord, stoler og vegger det er storkrise hvis barna tegner på. Mens du, du bare tenker at barnetegninger enten kan få være i fred i noen år, eller males over i lilla, orange eller grønn farge. Eller hva med en lilla stol, en orange, en grønn, og et blått bord?

Selv har du ikke en eneste eiendel noen tyver ville orket å så mye som lagt blikket sitt på ved innbrudd. Sånn sett er det vel praktisk å være en freak of nature. Det du eier er enten hjemmelaget, kjøpt brukt / på salg, eller fått i gave. 

Du vet det så godt, at frustrerte Hollywoodfruer og kåpemafiaen ville rynket på de opererte nesene sine dersom de entret ditt originale hjem. Ikke en eneste verdifull vase å beundre. Ikke så mye som en dyr kåpe i yttergangen. Intet av verdi å legge sine pripne øyne på. 

Men hey?! Hvem sa du ville hatt slike selvutnevnte, kjedelige wannabejudges på besøk i ditt vakre rede? Er der verdt det? Hva skulle du snakket om med slike golddiggers? For hva bruker de det gullet sitt på, foruten seg og sitt ego? Hvis du var rik, var det kanskje annet du ville brukt din formue på, enn stygge kåper, grusomme vaser og iskalde tingetang? 

Veldedighet. Reiser. Skape arbeidsplasser. Bærekraftig utvikling. Det er kanskje noe du ville brukt penger på, foran en såkalt kostbar stil?

Er det så nøye, for ikke å snakke om viktig, hva andre mener om deg og din smak? Kan de egentlig kalle den smaken din billig, når det handler om affeksjonsverdi og kunst naturell? 

Du passer ikke inn, sier du. Men du tar feil. Det er de som ikke passer inn i ditt liv, for det er du som er den kreative kunstneren. Skapende kunstnere begynner ikke med pengene. De begynner med materialet, og så lager de rikdom. Disse pripne A4menneskene, de kjøper det du skaper. De begynner med kredittkort, lapper og mynter, og så kjøper de seg det mengden mener er kult og moderne. 

Now, is that style?

Er det stil?

Nei, det er å kjøpe seg plass i den store, masseproduserte mengden.

Du er mer enn bra nok akkurat som du er, samme hvor blakk og fattig du er innimellom regninger og utgifter. Si det til deg selv i speilet. Hold deg til din stil, kjære du. Vær deg selv, and be proud. Du har smak, du har kreativ stil, you’ve got taste! Så lenge du har en original stil med affeksjonsverdier som ikke koster anet enn et åpent blikk, er du en skapende kunstner!