Til frieren som ringte meg på face i kveld!


 

Du som nettopp ringte meg på facern;

Først ble jeg glad. Gøy assa. Næh så sprekt og coolt!   Saklig…

Jeg sa det til deg, at jaggu er det ikke mange igjen av disse jeger-mannfolka, nei..  Du sa du hadde funnet meg på ei eller anna singelside på face, og at du fant meg tiltrekkende. Jeg prøvde å forklare at det er make up. Ja og så snakket jeg litt om at jeg ikke er vant til menn som er så inn i hampen på banen…  Du fortalte at du er uredd og usjenert.

Så syntes jeg det begynte å bli ….vel …. WEIRD…

Du bombaderte meg med spørsmål med en ensformig tone i stemmen, og jeg befant meg plutselig i et jobbintervju.

Jøss. Du viste deg å være en type av en viss anelse too dominant kinda guy. Jeg fikk følelsen av å være et, i dine øyne, slags objekt som du skulle eie.

Det var spørsmål som: “Kainn du svar mæ spesifikk på det som angår det faktum om du date andre akkurat no? For det kan æ sei med ein gang: æ e itj den som dele!”

Jeg sa: “Det her minne om asberger.”

Du sa: “E det SÅNN du tar imot beundreran dine???” 

Jeg sa: “Æ mente det jo ikke ille. Har bipolar sjøl da…  og beundrera? Har ikke mange av dem æ vel, såvidt æ vet!”

Du fyrte løs i din private debatt. Spørsmål og merkelige påstander om meg som person. Rude. Very rude.. 

Jeg begynte på dette tidspunktet å bli litt nebbete. Ingen kommer her og pirker borti frihetssonen min akkurat nå altså. En ting er flørt og date, men sånne lovnader gjør man i kjerka!

Så kom spørsmål som: “E du impulsiv?”

Jeg svarte at jeg var så impulsiv som overhodet mulig med to barn og greier da… 

Så ble det direkte ubehagelig.

Du sa:”Du misforstår! Det e sånn at æ fant dæ, synes du e tiltrekkende, og du kan svar på om du vil møt mæ!”

Jeg forklarte deg at jeg er ei dame som er FRI, og som er sterk verbalt. Som overhodet ikke passer inn i noe slags forhold. At jeg ikke er noen slags nikkebarbiedukke, men heller sterk mentalt og ganske kvass i meningsytringene mine. Du påstod at det er du også, sterk som bare det, men kanskje “lurere enn meg og holder mer tilbake” …whatever that means…

Så ville du på ny vite om jeg hadde noen andre i kikkerten.

Jeg forklarte deg at jeg såvisst ikke trenger å svare på alle jobbintervjuspørsmålene.

Jeg sa:

“Du.. vi dropper det. Finn deg ei sånn derre nikkedukke, du totalt fremmede som jeg aldri har møtt eller prata med før…!”

Så la du på.

Og jeg lo. 

Ikke visste jeg at kosekvelden min oppi sofaen her skulle ende med en diskusjon med en fremmed dude omkring singellivets ekteskaps jobbintervju, der jeg måtte forklare og minne på at jeg strengt tatt bestemmer over meg selv. 

Jeg tar herved tilbake mine tidligere ønsker om en jegermann fra Steinalderen, på direkte jakt i front, med klubba si og kvinnesynet sitt deretter…

Bare øøøøørøittegrann forvirret her i kveld. Hoho. Og til andre reveenka-friere: ikke misforstå, drømmemann, ring meg GJERNE, og vær på’n som fy. 

Men please’a ….ikke prøv å FANG MEG! 

JEG ER:  EFF ÆRR IIII :  F R I !

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg