Si nei til å leke med god samvittighet: 10 punkter om oppdragelse som du vil like


 

 

Det er mye vi kan lære våre søte små. Hvis vi ikke gjør det, er de ikke å anse for særlig søte å være om kort tid, ikke sant. Det gjelder å pøse på med verdier som høflighet og empatisk omtenksomhet. Men kanskje glemmer mange akkurat det jeg skal skrive om nå.

Uansett er oppdragelse en personlig prosess, og man tenker ut sin egen måte å oppdra barna sine på. Jeg kan bare bidra med noen inspirerende tips jeg selv har lært på veien. Og jeg er langtfra ferdig utlært som mamma.

 

Vi er individuelle mennesker, med forskjellige behov, ønsker, humor og intensjoner. Dette er i mine øyne noe av det viktigste vi kan lære våre barn. For hvis de lærer seg at de voksne alltid sier ja til å leke lego, når den voksne egentlig vil leke sisten; hvordan skal barna da kunne fungere blant alle individene i omverden senere når de skal klare seg selv? 
 

Vi voksne er så opptatt av å ha på bilseler, karusellseler, og sikring når vi klatrer. Og det er vel og bra. Nødvendig er det også. 

 

Men hvilke sikkerhetsseler tar vi på barna våre i hverdagen med tanke på framtidas sosiale intellegens? Hva lærer vi dem som sikrer at de kommer til å funkere glimrende der ute blant folk den dagen de forlater redet? For å unngå sosial bakkekrasj er det viktig å ha utviklet et par antenner. Som empati og relasjonskompetanse.

Men hva med evnen til å kunne peile seg inn på mangfoldet's forskjellige behov og ønsker?

 

Barn trenger en voksne foreldre. Ikke identitetsløse figurer som alltid sier ja.

Det handler om å gi barna sikkerhetsseler, slik at de ikke kjører seg ville i sitt syn på medmenneske. 

 

Sikkerhetsseler:

 

1. Å lære barna at vi voksne har følelser. Vi kan bli både glade, triste, sinte og redde. Vær deg selv. Får du sint stemme så er det greit. Får du så latterkrampe at du gråter glade tårer, så er det også greit. Bli trist og tut i vei, og forklar barna hvorfor du gråter. 

 

2. Å si unnskyld hvis man har vært urimelig, og vise den slik at voksne også kan gjøre feil. Det er godt å si unnskyld. Og deilig å vise barn at voksne ikke er feilfrie.

 

3. Å bevisst la barna forstå at man som voksen er et originalt individ. Å si pent nei til å leke hvis man ikke har tid, eller ikke vil. Man kan foreslå en annen lek heller, hvis en har tid. Det handler om å vise barnet at den voksne har individuelle behov. Føle etter hva man ærlig og oppriktig faktisk VIL gjøre. Foreldre er et mennesker, og mennesker har private behov og ønsker. Roboter er noe annet. Barn gjennomskuer en robotmamma som later som om hun digger lego, mens kroppsspråket skriker etter en vei ut av det hele.

 

4. Å lære dem at voksne ikke er tjeneren deres. De bør lære seg å gjøre ting selvstendig, og dessuten er det greit at forledre blir sure av klær og rot som ligger slengt her og der. Hvorfor ikke lære dem allerede, hvordan en sjef på en arbeidsplass ikke kommer til å like slurv når man vet bedre.

 

5. Å ikke la dem overkjøre deg. Så fremt ikke noe alvorlig har skjedd, hvorfor ikke lære dem å vente litt dersom de avbryter en samtale. De er ikke verdens navle, og kommer aldri til å bli det heller, akkurat som alle andre. 

 

 

6. Å sørge for liv og røre i hjemmet. Et barnesinn påvirkes av stemninger, derfor er det beste en lett stemning rundt dem. Inviterer store og små til lek, moro, middag og hyggelig samvær. Dans, løp, les og tegn. Lag rolige kosestunder. Kanskje spise ved stuebordet og legg dere på sofaen etterpå? Spabad med planter og telys for barna? Eller for mamma, mens barna leker og mor hører åttitallsmusikk? Lesestund? En må roe ned også. Å sikre barna en best mulig psyke ved å gi dem hverdagslykke og munter humor, er noe av det viktigste man kan putte i sekken deres. Men de bør altså leke alene når foreldre ikke har lyst eller ikke har tid. Og enkelte dager i måneden gidder ikke mamma og pappa noe av dette. Da kan barn leke selv; slik vi gjorde på 80tallet, da hverken dagmammaer eller foreldre lekte seg på gulvene sammen med barna.

 

7. Å ta vare på deg selv. Ikke glem DEG! Skjem bort deg selv med det du liker best. Lag SPA på badet. Hør musikken du liker. Tilbring tid med venner og andre spennende mennesker. Le høyt og lenge. Le mye.  Finn en treningsform du digger. Det sikrer barna en lykkelig og sprek forelder, og det sier seg selv at når foreldrene har det bra, speiler barna seg i dette. Det skal være DIN lek. Noen liker fotball, andre dans. Jeg for min del elsker å jogge til harry musikk, og blir i superhumør av det. Gjør deg selv lykkelig, så blir barna dine også lykkelige.

 

8. Unngå at ungene dine får foreldre med unødig svingende humør. Spis sunt og lag deg en tilværelse med et stabilt blodsukker. Dette vil styrke tålmodigheten. Men sunt er ikke kjedelig: Lag deg sunne lowcarbkaker og mums i vei. Utforsk lavkarbobloggen meglerfru1, der finner du masse digg. Sørg for å være for det meste mett. 

 

9. Har dere to hjem og samværsavtaler? Velg å prate positivt om den andre foreldren til barna dine, og lar det herske en regel om at du aldri skal fornærme dine barn med et eneste negativt ord om pappan eller mamman deres. Av respekt for barna først og fremst. Og hva angår barna dine, så har de jo arvet mye fra den andre foreldren, så å rakke ned på vedkommende ville vært som å rakke ned på barna. Pappa er like viktig som mamma og omvendt. Å snakke varmt om den andre foreldren, er en viktig sikkerhetssele, med tanke på hvor skadelig det motsatte er for barna.

 

10. Rot, kaos, flekker og tidsklemme er en del av det hele. Det kreves mye av foreldre å få er hjem til å gå rundt.  Å inkludere barna i denne mølla er en kunst. Men selv om stresset piper deg i ørene, kan det være smart å la minsten vaske noen flekker med en klut, mens størstemann rister noen matter. Ha klart noen små oppgaver etterpå også. De vil så inderlig gjerne hjelpe til, og det er så viktig at de ikke glemmer den delen ved seg selv. Vis takknemlighet og skryt ivei. Ta fri innimellom, fra det hele. Husarbeidet løper ingen steder. Leave it, og gå til punkt 7 asap!

 

Ekstra: Ikke spør så mye: just do it. Barna trenger ikke spørres om alt mulig. Vær mindfull. Det funker best å være i nuet. Kjeft ikke på deg selv når stresset tar deg og du ikke greier å være i nuet at all: du er bare et menneske.

 

Dette er ikke profesjonelle råd, men tips fra en bipolar mamma som i 8 år har vært på søken etter smarte løsninger. Som alenemamma med bipolar og adhd har jeg vært som en svamp når det kommer til å lære nytt.

Her er min tankegang bak de ti rådene:

 

Når minsten har sovna er det på tide å lande i sofaen med ei god bok eller noe på skjermen å glo på. Da vil sjuåringen leke smålego. Ja da kan vi endelig bombadere stua med bittesmå biter som ikke er så bra for lillebror. 

Men det er bare det at jeg ikke VIL leke krigslegolek. Jeg heller vil bygge små legohus og rare åttitallslegobiler. Så jeg setter i gang med individuell grensesetting: "Greit, jeg kan lage legobiler og bygge legohus i 10 minutter. Det har jeg lyst til. Men jeg vil ikke leke legokrig."

Jeg mener det er ok å si plent nei også, etter en lang dag.

 

Jeg elsker dem, digger dem, liker dem. Jeg blir superimponert når eldstemann regner regnestykker, og glad når han fortsatt vil gi mamman sin 3 koser i stedet for en. Jeg smelter totalt når minstemann har skrelt og spist to mandariner helt selv. 

Som mamma får jeg så mange fine opplevelser.

 

Tilbake vil jeg lære dem at mamma hverken er en robot eller en tjener. Jeg er et menneske med personlige behov, som heller vil tegne og male enn å leke med biler. Jeg vil heller danse crazydance enn å leke lego. Og noen ganger er jeg for sliten til å danse. Heller sisten enn gjemsel. Togbane og storlego er å foretrekke framfor smålego, og jeg har ikke alltid tid til å leke, rett og slett. Jeg skal lage mat, rydde, vaske og henge opp klær. Og det er mer enn nok ting jeg gjerne kunne unngått til fordel for en deilig joggetur, om jeg ikke også skal sitte på gulvet og late som om jeg liker å leke lego med et lite fly i hånden. Sorry men den innlevende fantasien forsvant i takt med alt ansvaret: 2 much to thinkabout! Regninger skal betales, mat handles inn, søppel kastes, klær kjøpes og avtaler huskes og holdes. Med et slikt legofly i hånden får jeg tid til å tenke på alt dette som må gjøres. Desverre. Men vi kan leke sisten på plena, da løper jeg fra det hele, kid, og mamma er med som fy ;)

Men vet du hva? Akkurat nå bare gidder jeg ikke. Vent en halvtime på ræva her så er jeg der ;)

 

Slik er det med de fleste voksne. Og hva angår individuelle ønsker og behov, gjelder det også i aller høyeste grad også barna i barnehagen minsten går i. Ungene på skolen eldstemann går på er også forskjellige. Noen liker ditt og andre liker datt. Noen elsker både ditt og datt, mens andre i tillegg digger rabbel og babbel. Hvordan skal barna mine forstå forskjellene i mangfoldet, hvis jeg lærer dem at mamma sier ja til alt de foreslår? 

Er det ikke deilig å kunne si nei til det du som voksen ikke liker, med god samvittighet? Tvert imot gjør du barna dine en tjeneste og viser dem at folk er forskjellige

 

Hva gjør du for å sikre at barna dine lærer seg om andre menneskers følelser, behov og ønsker?

 


 

10 råd mot angst



 

Dette er på ingen måte annet enn et personlig inspirert innlegg. Jeg kan kun basere det jeg skriver her, på personlige erfaringer. Jeg har jobbet med meg selv og mine metoder i 12 år, og fra å være plaget med angstanfall og sosial angst, er jeg den dag i dag ikke forstyrret med noe angst i det hele tatt. Dersom man sliter med en kronisk psykiatrisk diagnose, bør man ta forbehold om at man kanskje behøver riktig medisin for å få virkning av noen av disse rådene. Selv må jeg som bipolar innta lithium for at det jeg daglig gjør av tiltak skal fungere.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget, er at jeg fikk en melding fra en jeg kjenner. En melding på facebook, der han forteller at han sliter med angst. Den måten jeg kan hjelpe på, er å skrive dette innlegget, og sende det til ham.

 

Her er mine råd mot angst.

 

1. Tenk over hva angst er. Det er et ord. Et ord for en forverret tilstand av frykt. Frykt er vi utstyrt med fordi vi behøver det. Angst er skapt av tanker som har bygd skrekk videre oppå frykten. Vær bevisst at du ikke skal "fjerne angsten", men lære deg å leve med en frykt i naturlig balanse. Du kommer til å bli redd. Mange ganger. Men du kommer til å la det gå over i andre følelser slik det skal. 

 

2. Skap deg et bilde i hodet ditt på 6 måneder. Du skal bruke et halvt år på å sjekke om dette er noe for deg. Finn deg gjerne et ark nå, for å illustrere hva de 6 månedene skal inneholde av forandringer. Slapp av. Jeg skal vise deg forandringene i de følgende punktene. Men først vil jeg fastsette et akutt-tiltak ved angstanfall. Du er tross alt automatisert innen en angstpreget tilværelse, og du skal ikke klandre deg selv ved anfall av angst. Da skal du puste deg ut av det. Pust i tellefirkant: inn på fire, hold i fire, ut i fire, hold i fire, og igjen, mens du tenker at det finnes håp. Mennesker har blitt kvitt angst før deg. Jeg, blant annet.

 

3. For at hjernen din skal jobbe best mulig med dette, skal du tilføre kroppen din eksellent drivstoff. Og du skal frata den unødig gift. Dette er hvorfor jeg gir deg 6 mnd. Du kan jo miste motet dersom jeg ber deg se for deg resten av livet uten alkohol, sukker, stivelse og gluten. Gå inn i en avtale med deg selv på et halvår: Null alkohol. Spis lavkarbo kosthold. Jeg anbefaler deg meglerfu1 sin blogg for å finne oppskrifter på søtsaker uten sukker. I løpet av noen uker vil du kjenne deg sterkere psykisk og fysisk med denne livsstilen.

 

4. Ta med fysisk trening i planen. Hvis du velger jogging; sørg for å jogge på mykt underlag og unngå asfalt. Ha musikk på ørene og gi det en sjanse. Alt oksygenet vil fungere som en eneste lang pusteøvelse for deg, noe som gir deg indre ro. Nå har du det fysiske grunnlaget for en bedre og sterkere psyke.

 

5. Du tenker det, kanskje sier det og muligens skriver det. Jeg tør nesten ikke skrive det her engang, fordi jeg er klar over det skrevne og det talte ordets MAKT. Hjernen din hører deg. Og det hjernen din leser, det ser den. Det du tenker, hører den også. Du skal nå på flekken slutte å si og skrive: "Jeg har angst!" For da fortsetter du å fortelle hjernen din at den skal keep the automatic going. Du kan fortsatt være åpen om denne erfaringen din, men du må omformulere deg, da hjernen er både enkel og komplisert. Si/skriv: "Jeg hadde angst, men nå er det blitt så mye bedre. Ja, jeg tror nesten det er borte!" Etterhvert vil tankene henge på. Men gi deg selv tid til forandring.

 

 

6. Jeg vil du skal forstå at alt i dine kroppslige reaksjoner er forankret i tankene dine. Det går automatikk i dette. For å booste deg selv med moderne logikk, skal du nå begynne med AFFIRMASJONER, og du skal både skrive og si disse setningene i NÅTID. For hvis du sier høyt i speilet: "Jeg er glad i meg selv!" Vil hjernen oppfatte det skyvende i fremtid som "Jeg er glad i meg selv når jeg blir tøffere, slankere, sprekere osv!" Gjør det klart for den geniale, men enkle, hjernen din, at det er NÅ du er glad i deg selv. Skriv ned følgende affirmasjoner, og si dem til deg selv i speilet 3 ganger om dagen:

-Jeg elsker meg selv nå, akkurat som jeg er nå.

-Jeg er nå helt trygg. Jeg velger nå å tenke positive tanker nå, derfor er jeg nå både trygg og lykkelig.

-Jeg er i stand til alt jeg vil nå. Jeg puster nå dypt og fritt, og alt er nå godt i min verden.

 

7. Det er slik at du har skapt dette selv, men ikke med vilje. Traumatiske hendelser kan ha skjedd i fortiden, men det er nå du lever. Det er nå i dag at du selv har valget. For alt handler om det selvstendige valget. Hvilke tanker velger jeg å tenke akkurat nå? Hvilke ord bruker jeg? Hva spiser jeg? Hva drikker jeg? Gir jeg meg selv den næringen jeg behøver, og de tankene jeg trenger for å ha det godt inni meg?

 

8. Gjør noe med nettverket ditt. Er du omgitt av mennesker som elsker å høre om angsten din, og som gjerne stakkarsliggjør deg? Ta en prat med dem om at nå blir det forandring. Fortell dem at du ikke vil ha snakk om angst og sykdom mer, og vis dem gjerne hvordan dine 6 testmåneder kommer til å se ut.

 

9. Magien av affirmasjoner begrenser seg ikke til problemer med angst. Du kan gjerne gjøre mer ut av dette; det vil bare få deg til å føle deg sterkere. Finn opp dine egne affirmasjoner, som: 

-Jeg får nå mange jobbtilbud

-Jeg har nå mange venner

-Jeg reiser nå mye

Test det ut og se hva som skjer: hjernen din hører deg, og skaper livet ditt. Hjernen din ER magisk.

 

10. Du skal nå sette sammen din egen livsstil. Ta litt her og litt der fra alt du lærer deg. Bøker jeg kan anbefale er Louise L Hay og Wayne Dyer sine bøker, samt "Endelig ikkerøyker" av Allen Carr. Filmen "The secret" er verdt å se. Selv leste jeg mye for 10 år siden, før jeg satte alt sammen til en videreutviklende tankegang. Nå kunne jeg aldri joinet noen religion, for eksempel. Jeg har tenkt ut min egen måte å leve på, og selv om den også innebærer en form for bønn og meditasjon, er den min egen vei. 

 

Din egen vei er ment å være trygg. Det finnes så mye vi ikke har svar på, men vi kan velge tanker og ord. Jeg er fortsatt redd for å fly. Jeg er redd for døden. Redd for å miste de jeg er glad i. Derfor søker jeg tryggheten med tanker og ord, for å stanse ved redsel, og unngå at det går over til angst. Jeg styrer dette. Selv om jeg kan fryse til en istapp ved synet av en edderkopp, velger jeg å kalle det naturlig frykt. Fobi? Ok, men den får ikke ta kontroll på meg. Mitt valg har i 12 år vært "tøffing". Før det var det "stakkar", men det var før jeg visste bedre ;)

 

Lykke til, du er jo en sterking, tøffing. En badass med uttallige valg å ta hver eneste dag. Grip dem og ta kontroll: YOU'RE THE BOSS!

Slik overlever du på badet til kompisen din: 8 tips du trenger!



 

De fleste damer sminker seg hos venninna si før de går ut på byen. Jeg spakler meg like gjerne inne på badet til kompisen min. Han visste om makeup-planene mine, så han rømte for en stund siden. Skulle hente en kompis oppi gokk et sted. Passer meg utmerket!

(Men nå er jeg ferdig, så nå kan du komme tilbake. Vi skal ut og være sosiale, mann! Kanskje finne oss noen russemennesker å henge med og late som om vi er unge. Selv om jeg tror utseendet avslører oss. Vi kan iallefall late som om jeg drikker alkohol. Agere det hele, slik at de tror vannet med lime er drink, og kaffen karsk!)

 

Anyway!  

Hvordan overleve på badet til kompisen din, når du skal sminke deg der? 

 

1: Aller først. Få ham ut av kåken, eller få på ham øreplugger og sett han foran pc'n eller noe i den duren. Du vil ikke bli forstyrret, og du vil skru opp noe digg musikk inne på badet. "Girl's just want to have fun" eller "Who run the world" er ikke noe for en stakkars mann. 

 

2: Ser du deg selv i speilet? Ikke det? Det er bra. Da har du en selvstendig kompis som er singel. Du slipper sjalue damer som holder speil rene og sånnt tull. Uansett; du må begynne med å vaske speilet så du ser hva du gjør.

 

3: Fjern alle toalettsakene hans og legg dem på vaskemaskinen. Sett opp dine greier systematisk. Da føles det som å sminke seg hjemme.

 

4: Til hårtuppene anbefaler jeg niveakremen. Er sikker på du finner den der. Genial til å fikse håbrus også, men bruk bare bittelitt for å unngå fathair: en god del i tuppene, lite på toppbruset.

 

5: Du finner ikke børsten hjemme, ikke sant? Barna har tatt den, fordi du kjøpte den billigste du fant: en rosa barnebørste formet som et hjerte? Da er det en lettelse å finne kompisen din sin hårbørste. Den er som regel hakket bedre. Menn og hår, vet du. Er han skallet? Bruk en gaffel.

 

6: Glemt den dingsen for å påføre øyenskyggen? (Hva heter det igjen?) Han har garantert qtips. Bruk det for alt det er verdt.

 

7: Glemt pads? Bruk dopapiret hans. Funker fett.

 

8: Han har som regel kjøpt seg massevis av tannkoster. Du kan godt låne den ene, han har jo ingen sjalu dame, så kjør på. Gjem den godt etterpå. (Dette har jeg ikke testet, men jeg antar at det er en god idé.)

 

Det aller beste er selvfølgelig hvis du har en homofil kompis å sminke deg hos. De er jo som sendt from up above, og dem trenger du ikke engang å sende ut av sitt eget hjem. Ei heller sette på øreplugger foran dataen. De er med og rocker på badet og viser deg geniale sminketriks.

 

Til slutt kan du godt spørre kompisen din hvordan du ser ut. Men ikke hvis du langtfra tåler å høre at "du ser ut som dassen på badet hans og bør sminke deg på nytt". Slike kompiser vet du, de er som regel enda mer ærlige enn venninner.

 

 

 

 

 

Singel? 10 grunner til IKKE å stresse med å finne en partner.



 

Verden omkring deg kysser frosker raskere enn de rekker å kvekke. De hopper fra datingside til datingside, og fra discotek til pub, for å søke etter sitt livs partner. Lete etter lykken med store årvåkne, sminkede øyne og stivpyntede kropper.

Her er ti gode grunner til å droppe stresset:

 

1: Fordi du heller kan bruke tiden din nyttig. Dersom du bruker tiden din på å pynte deg utad, stresse og søke etter "den rette", kommer du ikke til å ha mye interessant å prate om når du en vakker dag møter "den rette". Som i: "Hva har du bedrevet de siste 4 årene med?" -"Jo, sminking, nettsurfing og leting etter deg." Lær heller nye ting, se filmer, oppdater deg, og tillat deg å bygge på f.eks Stephen Hawkins tidsteorier. Tenk selv. Bli smartere. Funder på ting som hvis det er forsket på at et tog som kjører raskere enn det er mulig å bygge et egnet tog til, får tiden til å gå saktere inn i togvognen, kan det være grunnen til at du får gjort ting raskere hvis du ikke stresser når du har det travelt? Skaff deg opplevelser og gro inn i den deg du ønsker å være. Bruk mindre tid på å lete.

 

2. Fordi du kommer til å finne kjærligheten i et øyeblikk du ikke leter. Har du hørt om teorien om at man finner den rette når man har gitt opp? Man kan ofte også høre om at når par gir opp å få barn, senker skuldrene og fokuserer på andre ting, da kommer endelig barnet. Vet du hvorfor? Det handler om tankekraft og visualisering. Et menneske som har slått seg til ro med singellivet, liker det og har det h*n trives med. Likt tiltrekker likt: vedkommende vil tiltrekke seg mer av det som gir denne følelsen. En partner for eksempel. Et par ønsket seg barn, og adopterte ei nydelig tulle. Da ble kvinnen i forholdet gravid like etter. Likt tiltrekker altså likt.

 

3. Fordi en tredje grunn til å ikke stresse er alt det spennende du heller kan følge med på. Alt du kan bruke tiden din på. Husk at kjærligheten dukker opp når man minst venter det, ikke når man leter febrilsk. 

 

4. Fordi man kan kun fungere i et forhold når man elsker seg selv, så i stedet for å lete, bør du lese. Det finnes så mange fine bøker som vil lære deg å bli din egen beste venn. Hvordan skal du få et forhold til å fungere dersom du ikke fungerer i forholdet med den eneste du aldri kan løpe fra; deg selv...?

 

5. Fordi du først bør finne ut hva du vil før du er moden for nytt partnerskap. Hva tror du på? Hva tar du med deg inn i et eventuelt nytt forhold av bagasje, forventninger og meninger? Mener du at dere bør bo sammen? Tror du det er naturlig for oss pattedyr som en gang utviklet oss til aper, å bo i samme hule; rape, snorke og prompe sammen? Vil du stå foran en prest og si ja? Hva forventer du av hygiene og sex? Hvor mye egoisme tåler du fra en partner? Hvor går dine egne grenser?

 

6. Fordi en naturlig avslappet holdning gir mer interesse. Du er mer tiltrekkende når du signaliserer at du er hard to get. Så relax: du greide deg fint før du møtte alle de andre du kjenner også. Du er ikke avhengig av noen her i livet. Og er du det, vil det ikke skape sunne relasjoner, bare trøbbel.

 

7. Fordi du er din nærmeste venn, partner og samboer. Aksepter det, og venn deg til tanken på at du aldri bør elske en annen partner høyere enn deg selv. Da er det nemlig ikke ekte kjærlighet. Det bør bo en kilde i deg som er utømmelig. Du bør dessuten være så glad i deg selv at du kan ta godt vare på deg selv for å fungere i et forhold, så styrk heller ditt forhold til deg selv før du febrilsk leter etter et annet menneske å elske ihjel. Sunn deg = sunn kjærlighet = sunt forhold.

 

8. Fordi du kan, heller enn å stresse med å finne den rette, være tidenes superegoist. Tren kroppen din, dra på SPA, lag hjemmespa evt, unn deg god mat, rot og rydd i hjemmet ditt som det passer deg, sett opp avtaler akkurat som det passer deg, og plei deg selv slik du fortjener. Vær DEG, og aksepter den du er.

 

9. Fordi du akkurat nå kan prompe, rape, synge falskt og snorke så mye du vil. File negler hvor du vil, ta fotbad hvor du ønsker, spise så masse hvitløk du har lyst på og ha besøk av hvem du vil akkurat når du vil. Du kommer til å lengte tilbake til denne tiden uten krangling, sjalusi, sure sokker og snorking. Visualiser at du er der nå. Hva ville du sett deg tilbake på og angret på at du aldri gjorde som singel? Reise alene til Thailand? Lære å synge? Mer private og intime fantasier? Bosette deg et annet sted? Gjør det, hvis det er forsvarlig, og sørg for at du siden ikke angrer deg på single ting du aldri gjorde.

 

10. ....fordi du aldri vil finne "den rette for deg" i stressa tilstand. Du kommer ikke til å være konsentrert eller avslappet nok til at vedkommende vil falle for deg. Knepet er at du må være glad i deg selv og så fornøyd med ditt eget selskap, at du egentlig ikke ønsker å gå inn i noe som helst forhold. Da dukker kjærligheten opp. For kjærlighet til seg selv, tiltrekker mer kjærlighet.

 

Du leser forbipolene.blogg.no

snap: forbipolene

facebook: forbipolene

Når Casa Kaos viser vei (10 greier du ikke visste)

 

Greie nr 1: Casa Kaos heter egentlig Marte Frimand-Anda, og har skrevet de fabelaktige bøkene "Jeg vil ikke være prinsesse" og "Føkk lykke".
 

 

Greie nr 2: Hun har verdens cooleste venninne. Men navnet er hemmelig.

 


 

Greie nr 3: Jeg holdt på å klikke av spenning da jeg var på vei ut av hotellet for å dra på Marte's bloggkurs på Litteaturhuset i Oslo i går 7.juni 2016, på dagen et år etter jeg begynte å blogge denne bloggen. Nå skulle jeg lære masse digg, hiv og hoi..

 



Greie nr 4: ...så jeg måtte kjøle meg med med en softis. 

Greie nr 5: Det er aldeles ikke praktisk med softis når du tripper opp mot slottet en het sumardag i byen. Jeg søte is på skoen min, og tråkket videre i klissklass.
 



Greie nr 6: Det er ikke ofte jeg tenker på Eli Hagen. Men hver gang jeg går forbi slottstrappa, kremt, ja så tenker jeg litt på henne da... 

 

 

Greie nr 7: Bloggkurset med Marte Frimand-Anda Casa Kaos, gikk over all forventning. Dette er blogger'n sin det. Dama si det! Noe magisk profesjonelt hviler over Marte, og hun er født til å skrive, undervise, blogge og være mamma. En fantastisk mamma sådan, som gjennom sin bok "Føkk lykke" nådde frem til de delene av meg som hadde store behov for noen viktige oppvekkere. Jeg kan ikke beskrive Marte godt nok. Dette kurset kunne kostet det tredobbelte, og fortsatt være verdt så mye mer. Anbefales på det sterkeste.

Jeg har vært på kurs før. Et av dem hadde en tendens til å falle utenfor undervisningstema. Bloggkurset til Marte, derimot, var preget av interessant stoff, nøyaktig føring og god veiledning. Hva er det egentlig med denne dama? Hun må ha verdens beste karma, for hun er så mild, snill og behagelig, og hun må være smart som bare rakkarn. Og vakker, helt nydelig!
 


 

Greie nr 7: Jeg har aldri møtt så mange dyktige bloggere, og potensielle framtidige bloggere, som på dette bloggkurset. Likevel hadde vi alle gode grunner til å være der og lære av Marte. Det falt oss naturlig. 

 

 

Greie nr 8: Jeg ble rett og slett glad i dem alle sammen. 
 

 

Greie nr 9: Jo, altså, greia er at jeg kunne sitti der på en hard stol på Litteraturhuset i Oslo, enda jeg, og lyttet til Marte. 

 



Greie nr 10 er at jeg skulle ønske Marte kunne laget et videregående kurs også. Bare sånn at vi får gleden av 3 timer til med verdens herligste Martemor :)

Ei grele til er at nå ble det skammelig mye skryt her. Men jeg mener hvert ord. 

Tusen takk for at det finnes en Casa Kaos Marte Frimand-anda. Kjært barn mange navn. You rock rock rock!

#Casakaos  #forbipolene  #bloggkurs  

Slik takler du rykter: 10 steg!



 

Noen ganger får du lyst til å ta den praten med enkelte, you know. Rope det ut i megafon: "Jeg har blitt misforstått! Saken har flere sider! Ikke tro alt du hører om meg! Hør min versjon også er du cool!"

Men ved nærmere ettertanke skjønner du at det hverken er nødvendig eller grunn til å bruke krefter på en grunding renvaskingsprosess med stinkende salmiakk og huduttørrende grønnsåpe.

Jeg skal fortelle deg hvorfor du har rett i dine antakelser. Hvorfor du dropper renvaskingen, og setter i gang med din egen hjernevask i stedet. For det er noe helt annet du skal vaske bort.

Jepp. Jeg skal fortelle det det. Starting now.

Steg 1 :

Du er et oppegående, smart og hyggelig menneske. Du vil omgås folk med sunne verdier og sjarmerende karakter. Mennesker som med sin ektehet, kreativitet, originalitet og godhet, tilfører ditt verdifulle liv latter og glede, givende samtaler og fredelig harmoni.

Din livstidsklokke tikker nedover mot det ubønnhørlige: slutten. Døden. Enden. 

Du har ikke tid til så altfor stor omgangskrets, med andre ord. Du har riktige valg å ta. Ting å gjøre. Dårlig tid. Ja, for det er jo sant: enden er faktisk nær.

Steg 2:

Se for deg de som lytter til disse paranoide sauene som prater om deg i negativ forstand og sladder. Usannheter og tolkninger fra en annen verden, ut av et mentalt forvrengt bilde om deg. 

Se for deg en slik person som lytter til et sådan oppkonstruert rykte om deg. Se for deg at dette lyttende mennesket med en gang begynner å ta til seg sladder om deg, som en sannhet.

Steg 3:

Kaller du dette intelligens? Er denne lettpåvirkelige storinnkjøperen av paranoide forestilninger om deg, verdt å bruke tid på? Ble det for dypt? Ok, la meg omformulere meg:

Synes du det er verdt å bruke tid på svakelige, uselvstendige mennesker som tar sladder for sannhet å være?

Nei, det er selvfølgelig ikke det. Disse menneskene er ikke engang noe du skal gidde å bruke energi på å fortelle din sannhet til. Når de i utgangspunktet er så mindre intellegente at de tror på kødd, og kjøper trollgull som ekte vare, vil dem være for umodne i sin atferd til å endre holdning, bare fordi du kommer løpende med roperten din for å renvaske ditt rykte.

Steg 4:

Det er ikke blant saueflokkene du skal lete etter venner, hvis du vil komme deg dit du vil her i livet. Søk heller til de livserfarne, originale. De som har opplevd så mye selv, og har så mange egne ideer å fortelle om, at de ikke har tid til sladder, tull og tøys. Disse er så kloke, at de ville aldri i livet kjøpt et rykte om deg for sant å være.

Alle som tror på sladder, er alle du ikke vil kjenne. Er alle du aldri vil kunne føre en sosialt intellegent samtale med, ei heller stole på. Hverken sladderhanken eller gossipslukeren greier å oppføre seg respektabelt mot deg, og ryktene som serveres, har høy verdi hos slike primitive saueflokker.

En dag møter ryktet som serveres om deg, et smart og sjarmerende menneske som hørte på Trond Viggo, og bestemte seg for å tenke sjæl. Dette mennesket, er bra nok for deg. Er intellegent nok å gidde å prate med for deg. Er en original, som deg.

Inntil dette mennesket dukker opp, er det altså noe annet du skal vaske. Ditt eget hue. På to måter. Du skal vaske bort alle minner om de folka du vet snakker respektløst bak din rygg.

Steg 5:

Det er midt i "kampens hete", du har nettopp fått vite opprørende stuff, og det er kaos inni deg. Det tar over tankene dine på  repeat som ved en søvnløs natt. Du skal skrive ned tankene som stikkord på papir, mobil, brett eller maskin. Disse tankene er som en stor propp i hjernen din som hindrer fri flyt. Det er fordi hjernen din kjører på med disse tankene om og om igjen for å forsikre seg om at du husker. Tvert du har notert det hjernen pøser på med, slapper dem av i trygg visshet om at du ikke trenger flere påminnelser.

Steg 6:

Ingen respekt? Nei vel, der er døra! Vask dem ut av kåken og hiv det i søpla. Det er ikke verdt å tenke på. Når du har avfeid kjipe og frustrerte tanker omkring sladderhanken, mange nok ganger, tar hjernen din det som en vane. 

Vanen skal være å gi faen i ryktesprederen, og å gi blaffen i alle de dumme sauene som tror på paranoide sladrehanker. 

Steg 7:

Den andre hjernevasken goes like this: Vit at mens du sover, både remsøvn og dypere søvn, vaskes hjernen din ren for avfallsstoffer.

Du skal sove noen netter på den nye infoen som er deg servert. Og for å greie å sove deg hjerne-ren, må du sørge for å vaske bort alle tanker omkring de falske tungene ute på bygd og by. Får du ikke sove? Ta i bruk steg 5 for alt det er verdt. Sett deg opp i senga og skriv. Spis et eller annet. Legg deg så ned og kjenn befrielsen i fri tankeflyt. Sov!

Steg 8:

Jeg vet det er irriterende som bare juling, å finne ut av slike falske ryktespredere. Ta deg en lang dusj. Vri om tankene. Snakk med vennene dine, og kan du ikke det; snakk med deg selv i speilet.

Steg 9:

Har du ikke blitt kjent med Karma før, har du en gyllen mulighet til å bli det nå. Men det krever at du lar saken ligge i ro, og ikke foretar deg noe selv. Det krever enorm sinnemestrende tålmodighet, fordi karma gjerne bruker noen år på å balansere sannheten. 

Er det noe man ikke forstår, vil livet lære en det. Altså, hvis sladderhanker og gossipslukere ikke forstår deg og dine erfaringer, vil livet sørge for at de etterhvert forstår. 

Steg 10:

Livet gir deg dessuten mer av hva du er takknemlig for. Tenk på, skriv ned og si høyt det du er takknemlig for, ikke det du er utakknemlig for. Hold ditt fokus rent og sunt. Styrke ligger ikke i masse talte ord. Styrke er å holde ut jobben med å beherske utfordringene, for senere å høste inn karma's lønningspose. Mange bruker karma i feil setting, og du må aldri bry deg om det dersom noen slenger mot deg at du har dårlig karma. Dette er ren projisering, altså speiling. Disse menneskene vil få det rett tilbake ganger 3, inntil de lærer seg hva livet ønsker å lære dem. 

Så vask i vei, men bare fei elegant for din egen dør etter du har pælma ut skiten. Legg ned ropertmegafonen: Livet vil ta seg av resten med sin karma.

Lykke til med vårrengjøringen.

Hilsen hu derre forbipolente dama

 

Er du selvutslettende empatisk? Her er 10 tips til deg


 

Er du en slik person som blir kalt "dumsnill", og som vet selv at du er altfor grei og litt i overkant empatisk omsorgsfull?

Da blir dette ganske sikkert misbrukt av visse mennesketyper i ditt liv, dersom du bare lar det flyte...

En psykolog "tegnet" ei linje i lufta for meg en gang. Hun viste den ene siden av linja med den ene hånda si, og sa: "Her, Helene, er en psykopat." Så viste hun den motsatte siden av linja, og sa: "...og her er du. Helene, du kunne godt ...vel, beveget deg biiittelitt mot midten. Tenk litt på deg selv. Vær litt ego.."

Jeg gjorde det. Beveget meg en liten centi mot midten av linja. Jobbet med det i 10 år.

Her er mine råd til selvutslettende empater.

1. Gjør det du også, beveg deg litt mot midten av den linja. Begynn å tenk på deg selv. Ingen omkring deg har godt av at du utsletter deg selv. Da kan du ikke hjelpe noen. Gir noen deg en dårlig magefølelse? Da stemmer det. Det er din intuisjon. Din egen sannhet.

2. Nå skal du begynne å gi deg selv den omsorgen og empatien du har kastet bort på folk som misbruker det og suger deg tom for energi. Du skal bevisst stelle kåken din slik omgivelsene er verdige DEG. Bruk energi på å gjøre rent, rydde og style stæsj i ditt hjem. Ikke glem deg selv. Det er ikke jåleri å handle smart. Det være seg klær, hårkur og ansiktsmaske. Salg gjør det mulig ved dårlig råd, og du kan være kreativ for å stelle godt med deg selv. Du skal føle deg bra, og være rustet, for å gi din empati og din omsorg til riktig adresse.

3. Leave em alone. Og med det mener jeg: Ignorer de som ustanselig spiller på din samvittighet. De har snust seg fram til det, vet du... Ja for du vet det? At slike som heller mot den andre siden av linja, lukter seg fram til dem de kan tråkke på. Det å spille på å få frem dårlig samvittighet i deg, er den spillebrikken slike kjenner best. Så: Glem dem. La dem være. Ikke gi dem noe som helst form for unødig oppmerksomhet. Slike er også "vampyrer" som elsker at folk åpner seg og betror seg, for så å bruke det mot dem senere. Du skal huske at noe heter karma. La dem være. Du trenger ikke snakke. Trenger ikke dele. Du trenger å komme deg langt unna dem.

4. Du er i besittelse av godhet og en ekte omsorg for andre levende. Dyr og mennesker. Det er meningen du skal bruke dette fornuftig. En person som misbruker din omsorg, vil kreve alt av dine energier. Som en hånd på den lampen, vips: alle energitråder leder mot den hånden. Og kun den hånden. Straks den slipper taket, leder dine friske energitråder dit de skal. Elegant og i fri flyt. Du skal stole på at du ikke behøver disse menneskene i livet ditt. De som på flere manipulative måter krever alt ditt fokus. De dreper flere timer av ditt liv. Det er en alvorlig tilstand. Helbred den snarest.

5. Det kan være at du har mistet det selv helt og holdent. Kanskje har det gått så langt at du kjenner deg totalt selvutslettet og fanget i et voldelig samboerskap. Da er ikke bare dette innlegget nok for deg. Mine ord holder ikke til til alvorlige livssituasjon:

Hør her. Jeg mener, les her:

Sett deg ned og tegn en strek. Denne streken er resten av ditt liv. Tiden du sånn ca kanskje er så heldig å ha igjen å leve. Du vet like godt som alle oss som før deg har kommet oss ut av slike forhold, at du ikke skal kaste bort en time til på dette. Har du barn, ta de med, og søk dekning. Landet er pyntet med så mange varme anonyme krisesenter, at du sikkert har et i nærheten. Eller du kan komme deg til legevakta, og snakk ut. Be om hjelp. Jeg har gjort det. Mange mange, har gjort det før deg. Det er ikke sannheten at du ikke klarer deg uten h*n, du vil bli overrasket. Kom deg unna.

6. Du har behov for å få utløp for all omsorgen. Har du barn, overrøs det over dem. Hvis ikke, hva med et dyr? Eller bli kjent med et eldre menneske som du jevnlig besøker. Hva med å bli støttekontakt for et ensomt menneske som oppriktig behøver din empati? 

7. Hver kveld skal du si følgende tre setninger til deg selv, foran speilet. Se deg selv inn i øynene og si:

*Jeg er nå trygg og selvstendig.

*Jeg er nå dyktig på å sette klare, tydelige grenser. Jeg har nå ren og god samvittighet.

*Jeg er nå glad i meg selv, og jeg fortjener nå det beste.

Gi det to uker. Hver kveld i to uker. Feel the difference ;)

8. Make space. Du kan kalle det pauser, selv om jeg personlig av erfaring mener det beste er å holde seg helt borte fra mennesker som til enhver tid forsøker å undertrykke deg. Ok: Pusterom. Space. Pause. Break it. Dra på en reise. Eller sett klare tydelige grenser om at du vil være vanskelig å få tak i for en stund. Bygg deg opp. Ikke gå på en ny flopp. Ingen har godt av din omsorg dersom du ender opp i sykesenga av utmattelse.

9. Selv om du så hater å gå tur alene; gå en tur i friskluft. Der vil DINE EGNE tanker og ideer trenge frem etter 10 minutter gange. 

10. "Kle på deg" et imaginært, rundt speil omkring hele kroppen din hver morgen. Skap deg en illusjonert beskyttelse. Bruk din tankekraft, og fall ikke for fristelse til å få dårlig samvittighet når du fra nå av SETTER FRISKE, TYDELIGE GRENSER!

Dette er ikke utdannede råd fra en profesjonell, men tips fra en dame med litt erfaring i bagasjen. Tilværelsen med tydelig grensesetting er fantastisk for meg, og jeg har funnet min omsorgshylle ved at jeg kan skrive folk sine historier, og på den måten hjelpe dem. Ellers kommer min empatiske omsorg nå veldig til nytte for mine to kjære sønner. Men det er fortsatt viktig at jeg jobber med dette. Jeg holder meg langt unna alle som mer eller mindre ubevisst higer etter å kue meg. 

Det er ikke verdt det. Livet skal leves. Du kjenner det godt dersom noen misbruker din empati. Du kjenner deg søvnig og trett, blir lett hissig, og selvfølgelig lettere nedtrykt i stemningsleiet. Det koster mye. Krever enormt av deg. All din energi, faktisk. Ja du kan til og med komme til å falle i trollgullfella, som betyr at du tror du er avhengig av vedkommende som trykker deg nede. Og det er ALLTID trollgull. Altså; ikke gull. Det vil si at det ikke er sant. Det er faktisk omvendt: h*n er avhengig av deg. Nemlig.

Verden er full av empater. Og alle har samme utfordring; den sterke luktesansen til egosentriske uempater. (For å pakke det pent inn.)

Dette var sikkert småtteri i forhold til hva en coach eller en psykolog kan lære deg. Hvorfor ikke oppsøke en?

Målet bør være  ...lykkelig, kreativ KRAFT!

Lykke til. 

10 råd til biposchizospergerHD 😉


 

BiposchizospergerHD , I'm talking to you. Du. Som har en av disse, eller andre slektninger av de diagnosene. ...talking to you...

Diagnoser er som byer. De har veier mellom seg. Man kan møtes på midten av de veiene iblant.

En schizofren i psykose, og en bipolar i psykose er pretty much the same. 

En med asperger som legger merke til detaljer, er ganske lik en bipolar i depresjon. 

En med ADHD er ganske lik en bipolar med hypomani. 

Jeg trekker linjene mot bipolar. Det er fordi det er dette jeg har peiling på, siden jeg lever med det selv. 

Men jeg kan tenke meg en ting alle 4 diagnosene har til felles, og det er høy intellegens og annerledes tenkemåte enn normen.

Jeg ønsker å gå i dybden. Så jeg gjør det nå. 

Du har enten Asperger, Schizofreni, bipolar eller ADHD. Samfunnet har lært deg, gjerne siden dine pur unge dager kalt ungdomstid, at du er utenfor. 

Du har så mange tanker. Så annerledese følelser. Og har du bipolar eller ADHD, har du så mange av dem også. Så du tillegger deg å være tøff. Et tøft ytre, for å hanskes med alle følelsene. 

Med årene lærer de seg dette, omverdenen. De tror du er så tøff. De tror diagnosen betyr at du er en tøff type. 

Så de venner seg til en viss måte å snakke til deg på. Det er denne oppfatningen av at du tåler alt, mixet med intoleranse for det som er uvanlig. Unormalt. Annerledes. Dette, blandet med fordommer. Blandet med at de tror du er dum. ...som gjør at de snakker til deg på respektløse måter.

For en kræsj, hva? For en kræsj du daglig utsettes for... Jeg vet hvordan du har det, og jeg har noen råd.

Samfunnet er ikke klar for din intuitive, flerdimensjonale, intellegente måte å tenke på. Nei menneskeheten er ikke nok utviklet for det enda engang, så det blir tilogmed for mange tanker for hjernen din. Og du blir stresset av denne virvar-kombinasjonen. 

Råd nr 1: Du må ta vare på din skatt. Din diagnose er en skatt dersom du behandler kropp og sinn riktig. Lev så sunt som mulig. Jogg til musikk. Test ut hvetegress, grønn te, spirulina, chlorella, chiafrø og forøvrig sunt kosthold, i kombi med en treningsform som passer DEG. Dette er ekstra viktig for deg med diagnose, og vil gi deg så mye større gevinst enn normen. Du er trukket mot rus siden du har diagnose: DETTE er rusen din: det sunne livet.

Råd nr 2: Skjerming. Du har sikkert lagt merke til, eller opplevd selv, skjerming på lukket psykiatrisk avdeling. Kopier dette. Styr det selv. Skjerm deg når du kjenner det behøves. Er stemningen dårlig, gå til et annet rom et par minutter eller lengre. Ta på deg ditt usynlige skjold av speil, og gå så tilbake. Er folk slemme og frekke mot deg: Ha minst mulig kontakt med vedkommende. Beskytt deg selv. For bipolare og de med ADHD: ved for høy stemning, trekk deg tilbake. Skru av TV'n, og vær litt utilgjengelig en stund.

Råd nr 3: For de som har hatt psykose: husk du er 100 år før din tid. De forstår ikke, og kommer ikke til å forstå din flerdimensjonale måte å tenke på. De skjønner ikke hvorfor du ser ut til å lese tanker, og alltid vet når de ringer. De aner ikke hva som gjør at du alltid fersker dem i løgner eller baksnakking. De bare vet ikke hvorfor du vet. Og der er ingenting overnaturlig. Du har bare tatt ibruk deler ved din egen hjerne som alle har tilgang til.

Råd nr 4: Mange uvitende aner ingenting om medisinering. Av den enkle grunn at de ikke vet hvordan det oppleves å leve i en verden av psykoser, altfor sterke sanser, manier, hyperaktivitet, 1000 tanker i 10minuttet, eller depresjoner så dype at man apatisk slutter å snakke, slutter å gråte og slutter å stå opp av senga. Rådet er: Aldri ta imot råd omkring medisinering fra uvitende folk. 

Råd nr 5: Sliter du med angst? Tre inn i Dr Wayne Dyer og Louise L Hay sin verden av selvaffirmasjoner og geniale tanketriks. Dette er to forfattere som vil guide deg vei til gulleggene i din diagnose. For de finnes, du vet det?

Råd nr 6: Jeg vet du kan ha gått gjennom traumatisk tvangsbehandling. Å bli lagt i reimer, eller holdt nede av 5 sterke menn for å bli satt sprøyte på, stengt inne i rom, eller lukket inne på tvang i ukesvis, er forferdelig og ufattelig vondt. Selv om du vet at de måtte gi deg medisiner der og da, og at de var nødt til å skjerme deg den perioden, kjennes det faktisk ikke greit, og slettes ikke ok...  Mitt råd er: gi dette tid. Du er ikke alene. Og personlig tror jeg at framtiden har helt andre behandlingsmetoder å by på. Kanskje kan DU og JEG påvirke i den retning som må til for å endre disse uhumane måtene å få et menneske frisk på... Jeg har flere ganger snakket med mange av dere om det. Vet dere er klare for forandring innen både helsevesen og samfunnet ellers, nå..

Råd nr 7: Dyrk ditt talent. Du vet hva jeg mener. Enten er du rå på å tegne, flink til å male, god til å skrive, dyktig innen jus eller en morsom standupkomiker. Gjerne kommenter her dersom du har andre unike talenter. Jeg er interessert i det.

Råd nr 8: This goes out to Aspergere og Schizofrene! Nå har verden blitt smørt inn med åpenhet for aksept omkring ADHD og Bipolar i en årrekke. Dette er vel og bra, men nå er det på tide å vise verden dybden og intellegensen hva angår Asperger og Schizofreni. Føler du deg erfaren og sterk nok til å bidra med åpenhet? Come on, lær oss alt dere kan, både om diagnosene og om alt det andre dere kan. Skriv den boka. Lag den bloggen, come on.

Råd nr 9: Ikke gi opp. Vi er der snart nå. Hold ut alle tunnellene, og vent på en morgendag som vil gi aksept for våre diagnoser, og flere av de mulighetene "normale"i samfunnet har.

Råd nr 10: Du kan klatre fjell, du som de fleste andre her i verden. Det er bare det, at du kan klatre fortere enn de andre. Derfor når du også flere bunner i løpet av livet enn andre.

 

Kjære deg. Jeg vil bare be deg holde ut. Vi har mistet mange nok i selvmord nå, fordi samfunnet har vansker med å lære seg, og forstå, noe de kanskje aldri helt kan forstå. 

Det er ikke du som skal prøve å tilpasse deg. Husk det. Du er mer enn bra nok som du er. Og aldri aldri la dem få deg til å tro noe annet.

 


 

"Fun" FACTS 😮😐


 

 Jeg ser at vi skal visst skrive facts om oss selv vi bloggere. Så jeg får gjøre det jeg også 😊 Vet ikke om de er så veldig "fun", men, herewego:

1. Jeg elsker å bli eldre, og gleder meg til årene som kommer.

2. Jeg har en nabo som ofte får oppheng på en og samme låt, og gjerne hører på den om igjen, om igjen og om og om igjen. Jeg hører en nå. Det er en dame som synger låta med nordlandsdialekt. Hørte den i går også og syntes den var fin. De tre første gangene...

3. Jeg følger ALDRI moten. Hvis jeg kjøper noe som er in, er det fordi jeg ikke visste at det var på mote. I got my own taste, dude, and it's MINE.

4. I barndommen likt jeg å være med mormor på Ytterøya i fjøsen og børstestrigle kuene, måke schjit, og strø over strøssel etterpå. Jeg likte ikke den lunkne rettfratanken-melka ved mormor's kjøkkenbord etterpå, men jeg ville ikke skuffe henne, så jeg drakk den likevel.

5. Jeg kommer til å le så jeg rister av små søte nett-troll, og det kan hende de får svar de ikke ante engang fantes i noe hode her på denne planeten.. 

6. Jeg har gått negldesignkurs for ørten år siden. 

7.Jeg er altfor snill, og så til å stole på at jeg er vanntett.

8.Mine rikdommer i livet er barna mine, familien min, slekta mi, pappan til barna mine, vennene mine og det å få skrive, skrive og atter skrive..

9.Jeg snorker ...mindre nå enn da jeg var gravid.

10. Jeg hadde svangerskapsdiabetes den siste graviditeten, og levde med alle diettene på en gang og insulin. Tjo hei kjøttdeig.. no problem, jeg hadde det helt ok. Ble kjapt avvent sukker.

(..skulle stoppe her, men nå er jeg så godt i gang. Så. Så. Shut up and read)

11. Noe av det verste jeg vet et folk som er mye yngre enn meg og likevel oppfører seg belærende og mer voksne enn de er. Da kan det fort hende jeg begynner å rapper på ei låt..

12. Jeg blir euforisk av å puste inn tidlig høstluft. Aner ikke hvorfor. Anyone?

13. Jeg blir flau, ute av meg og ler nervøst av høylydt ille dårlig humor. Og jeg blir lett pinlig berørt.

14.Jeg har alltid hatt mange venner. Og jeg ser på en hver av dem som uvurderlig verdifulle, alle og enhver. Mange av dem har opp gjennom årene vært kompiser, de blir som venninner for meg. Og gjerne si det til dem, de er utstyrt med selvironi og tåler å bli kalt "venninne".

15.Jeg har flere homofile og lesbiske venner og bekjente. Jeg elsker at vi er forskjellige.

16. Jeg har mange kloke venner som med årene har slitt mer og mer med rus. Jeg venter på at de skal overleve, bli nyktre og edrue, for de er så koselige, intellegente og snille. Pgr av barna kan jeg ikke ha kontakt med dem så lenge de lever et liv der de ruser seg, og jeg savner dem og håper at det kommer en dag de velger livet.

17. Jeg har flere ganger i livet vært så langt nede psykisk at jeg ikke har eid et snev av selvtillit, og trodde gjennomgående at ingen likte meg.

18. Jeg har per dags dato topp selvtillit. Samme komplekser som før, men dem er akseptert. Jeg er veldig glad i meg selv som jeg er, og her inne på bloggen finner du innimellom noen av de teknikkene jeg de 10 siste årene har brukt for å bygge meg opp hit jeg er nå.

19. Jeg er lykkelig. Og jeg er styrtrik som får være mamma til selveste Mathias og Even, mine to små tøffe superidoler..

(Neeh, godt i gang nå, du greier å lese 10 til!)

20. Torsdag 20.august inntar Even, mamma og jeg Oslo. Vi skal bo på hotell til lørdag 22.august. Mamma er ei tøff og sterk dame, og hun er første trafikklærer her til lands med doktorgrad, det er bein i to dameneser som peker sørover den helga. 

21. Mamma og pappa vokste opp på de to vakreste perlene vi har her til lands. Pappa i Sigerfjord i Vesterålen, og mamma på Ytterøy her i Trøndelag. De to møttes i Finnmark på sommerjobb, en gang i tiden. 

22. Jeg og mine to søsken Silje (4 år eldre enn meg) og Hans Even (6 år yngre enn meg), var så heldige å få en trygg, god, sunn og stabil barndom. Vi hadde det rett og slett så godt som det er mulig å få det. Mange var glade i oss, og vi opplevde familielykke.

23. Jeg er en barnslig, leken og rar mamma, og det akter jeg å fortsette med.

24. Det er like selvfølgelig for meg å snakke om døden som om livet.

25. Det er 10 år siden jeg var 25 år. Og på de ti årene skjedde det mye som en 25åring ikke forstår enda. 

26. Jeg har diagnose bipolar 1, og hadde ikke ville kvittet meg med den. Den er blitt en ekstra motor. 

27. Jeg synger sabla bra i damp. Altså i dusjen. Men tvert jeg kommer ut på stua så ruster det til... ! 

28. Jeg kommer aldri til å gifte meg.

29. Det er så digg å ikke ha samboer, at jeg tror det kan hende jeg bor uten resten av livet også.. 

30. Jeg mener alle er ansvarlige for sine egne valg, og at det er fullt mulig å ta kontrollen på  sitt eget liv. Hvis man vil. Jeg ville, og nå er jeg røykfri på 10.året, avholds, glad i trening, tar meg gjerne en fest i blant, og har det kulere og bedre enn noensinne ✌👍👌

 

 

 

Bli livsnyter med 12 steg


 

 35 år og livsnyter. Inderlig livsnyter. Mens mange undrer på hvorfor. Som om det bare har kommet til meg på en to tre vips. Jeg har gjort spennende prosjekter med hue mitt, hver eneste dag i 10 år. Har tatt med meg det beste av hva jeg har lært, og tatt det i bruk. Og deler gjerne noen livsnytetips her. For ville det ikke vært godt å kjenne seg sterk, glad og likegyldig til Janteloven, med et bredt livsnytende smil?  .... here we go:  

 

1. Jeg vil du skal starte med å trekke deg tilbake litt. Unna folk og støy, i 5 minutter. Ha noe å sette deg ned på, og aller helst ha det mørkt i rommet. Dette for bedre konsentrasjon dersom du åpner øynene under veis. Sett på en alarm om 5 minutter, og sitt eller ligg ned. Lukk øynene og start med følgende: Tenk over alt hva du har å være takknemlig for. Ingenting av det er en selvfølge her i verden. Er det venner? Familie? Har du dyne, pute og seng å sove i hver natt. Du har det, ikke sant? Fantastisk. Rent vann i springen? Drikkbart? Woow.. Har du bil? Badekar? Sofa å sitte i? Mat? Tenk på alt dette og kjenn at du smiler. Kjenn at du gjerne skulle delt det med verdens fattige, dersom du fikk muligheten. Kjenn at du er heldig. Heldig og trygg.

2. Skaff deg penn og papir. (Kjenn hvor heldig du er som har det også btw). Tegn en horisontal strek. Tegn en prikk midt på. Prikken er deg. Streken bak deg er fortid. Streken foran deg er en mulig framtid. Tenk over at prikken er alt hva du har. At fortiden er forbi, og at framtiden ikke er en selvfølge. Alt du har er her og nå. Så hvorfor skal du ikke NYTE her og nå?

3. De små små tingene er store store, og her og nå. Kun her og nå. Må du gråte, så sett deg ned og gråt for harde livet. Gråt til du ikke har flere tårer. Kle av deg og gå i dusjen. Rens deg selv. Kjenn hvor mange i verden som ville gjort alt for å kunne dusje denne dusjen. Hvor vi skylder dem å iallefall være takknemlig for dusjen. Gå ut av dusjen, kle på deg rene klær og drikk et stort glass vann. Kjenn at tårer og dusj, alt vannet har skylt deg og renset deg. Du er klar for å gå videre. Og fra nå av skal du slutte å bry deg om hva NOEN andre mener og synser og DEG. Fra  nå av settes DU høyest, sosial angst eller ikke: DU selv og DINE meninger er VIKTIGE. Andre sine meninger kan tas opp til vurdering av DEG, inne i ditt hue, i din kropp. 

4. Still deg foran speilet og se deg selv i øynene. Bestem deg for 10 ting du er takknemlig for, og si dem i nåtid til deg selv i speilet. Nåtid er viktig. F.eks: Jeg er NÅ takknemlig for at jeg har en trygg, myk og deilig seng å sove i, hver natt.  Aldri glem affirmasjoner i nåtid. Sier du dem uten nåtid, vil hjernen din pushe det foran seg. Forover i tid. Og det vil aldri skje. Hjernen din trenger å vite at der er NÅ det skjer for å tiltrekke seg det som likner på nuet. 

5. Innen livsnyt, er DU viktig. Elsker du å bade? Lag en date med deg selv en hel dag og dra et sted du kan bade. Elsker du å sykle? Sykledate med deg selv that is! Er det mat du elsker? Lag deg et bedre måltid, eller dersom du vil prioritere det: dra alene på restaurant! Er det lesing som er digg? Lesedate! Shopping? Hva som helst, vær kreativ og husk at en date med deg selv er viktigere enn alle andre. Husk at i et fly må du sette på deg oksygenmasken selv først før du kan hjelpe andre...

6. Stopper røyken deg fra å nyte livet. Ikke hør på alt maset og all reklamen for nikotinerstatning. Skaff deg heller boka "Endelig Ikke-røyker" av Allen Carr. Les den, vel vitende om at du slettes ikke trenger å bestemme deg for å slutte å røyke på slutten av boka. Det er en gøyal bok med hele røykekoden knekt av et geni. Jeg har selv vært helt røykfri i snart 10 år siden jeg leste boken. Og det var aldri noe slit å slutte ved hjelp av denne metoden. Dette er en bok som vil gi deg livsnyt og kick så det holder dersom du følger Carr's smarte og humoristiske men akk så kloke ord.

8. Har du badekar? Har du store planter? Fyll opp karet og bær inn planter på badet. Sett på deilig oppmuntrende musikk der inne og hold deg der en stund. Har du det tøft, la tårene trille og aksepter at du både kan være trist, kjenne takknemlighet og at du lever, på en gang. 

9. Legg planer. Ikke sånne kjipe alvorlige planer, men spennende, morsomme og kule planer. Vil du prioritere det, og har lyst til å reise, så bestill turen. Planlegg med glede i brystet og smil om munnen. Google det du bestiller, se på det, og GLED deg. Vil du ikke prioritere pengene, legg planer inntil det som ikke koster penger. Kjenn at du er kreativ i det du planlegger, enten det er gratis eller koster penger. Gratulerer, du har nettopp planlagt noe å glede deg til! Noe å nyte mens du gleder deg, og noe å nyte i det du gjør det.

10. Sett deg gjerne inn i hva affirmasjoner er (Louise L Hay). Hvor mektige de er. Eller ikke sett deg inn i det. Dette funker likevel: Gå til speilet igjen. Denne gangen skal du ikke innen takknemlighet, nå skal du innen egen-hjerne-manipulasjon. Si : "Jeg er NÅ en livsnyter!" "Jeg er nå lykkelig og glad!" "Jeg smiler og ler nå, hver dag!" Gjenta dette i speilet hver morgen, og hver kveld. Skru på kranen på vasken dersom du ikke vil at evt andre som befinner seg i kåken, skal høre deg. Helt ok dersom du synes dette er helteit. Ingen vet at du gjør det uansett. Gi det en sjanse, og kjenn etter om en uke. Kjenn større forskjell etter to uker. Og kjenn etter om du fortsatt synes det er helteit etter en måned. 

11. Sorry, jeg ER enig med visse eksperter i at vi velger alt selv. Vi bestemmer det med vanetankene våre. Det er nemlig ingen andre enn DU som kan bestemme hva DU skal tenke til syvende og sist. Tanker som går i vante negative spor i flere år, for så å plutselig utløste angst, kan skjule tankekraften ved at det virker så plutselig. Jeg sier ikke at du der og da bestemmer deg for å slite med angstanfall. Men dersom du endrer tankemønstrene nå, vil du ikke slite med angstannfall om to år. LÆR Å ELSKE DEG SELV, bli GLAD I DEG SELV så fort som overhodet mulig. Stopp med en gang å prøve å løpe fra dem eneste du aldri kommer til å løpe fra. Stopp med å sette alle andre over DEG. DU er viktigst i ditt liv, så lær å respekter DEG! Janteloven er gjeldende over alt, mente Sandemose. Men den er ikke gjeldende INNI DEG! ...og ingen vil merke at du begynner å forandre deg inni deg. Ikke før du har blitt sterkere, tydeligere og mer selvstendig i forhold til uskrevne normer og regler. Du skrev aldri under og de ble aldri egentlig skrevet, normene og reglene.

12. Nyt deg selv. Hele deg. Du vet hva jeg mener. Du trenger ingen andre for å nyte deg selv og ditt liv. Kroppen din er DIN, med alle kiloene DU selv bærer, og tankene dine er DINE 😉

TIPS FOR GOD BARNEOPPFØRSEL I BUTIKK


 

Jeg garanterer ikke at ditt barn blir en butikkengel dersom du tester ut det jeg skriver her. Mathias var kun 2 år da jeg begynte med denne metoden. Jeg snappet til meg litt tips her og der, og satte sammen min egen måte å behandle mitt barn på inne i butikker. Jeg har ingen utdannelse innen dette, og den eneste erfaringen jeg har med barn utenom mine egne, er å ha jobbet som vikar i barnehage i 1 1/2 år.

Jeg er altså slettes ingen ekspert. Men jeg er en mamma som trekker til seg alt av ny lærdom om barn for å hele tiden jobbe med meg selv som mor. Og jeg ser nå når Mathias er 6 år at metoden har fungert. Så jeg mener jeg har noe å komme med. Let's get started, det er enkelt:

La oss face the fact: inne i butikker er alt satt sammen for å friste oss alle. Små og store, tykke og smale, sinte som blide, triste som glade. Du forstår deg selv godt der du står og sikler etter Hjemmet, Stella, Norsk ukeblad og Se og hør på en gang. Eller alle kremene og sminken du får lyst på når du entrer dilldallavdelingen...  For ikke å snakke om den splitter nye fancy sykkelen du stod i evigheter og glodde på inne på Stortsbutikken. Nei jammen fikk du lyst på både is og sjokkis inne i dagligvaren også... 

Hvordan unnlot du å kjøpe alt dette? Ja for du røska jo ikke med deg alt på en gang. Du til og med klappet deg selv på skuldra og lot deg selv få både et blad, en is og tenkte at senere; senere: da skal jeg unne meg den sykkelen...

Men HVORDAN unnlot DU å kjøpe det du ikke skulle kjøpe? Tok du en utavdegsjølopplevelse, laget en ekstra deg for noen minutter og stilte deg over deg selv med en svær pekefinger og nærmest brølte: NEI! NEEEEI HAR JEG SAGT! DU FÅÅÅÅR IKKE DET DER NÅÅ!" ...og ropte ut i samme millitære slengen: "..HVIS IKKE DU SKJERPER DEG NÅ, FÅR DU IKKE TYGGISEN JEG LOVTE DEG HELLER!" og et lavmelt: "Fyyyy! Nå er jeg altså så skuffa, tror du må legge deg tidligere i kveld jeg ASSA!"

Ikke det? Hvis det er slik man snakker til et barn i en butikk, hvorfor står ikke alle vi voksne og jamrer og kjefter på oss selv i der inne? Høyt, så alle andre også skal riktig høre hvor flinkstrenge vi er mot oss selv. Hvor kontroll vi har...

Nok om OSS! Over til noen mye mer sårbare, uvitende stakkars søte små. De har TO behov i butikker. Det ene er å titte og se, drømme og lengte litt. Det andre og viktigste behovet et lite barn har inne i en en butikk, er FORSTÅELSE. For et butikkforvirret lite barn forstår ikke dette selv. Dette med at det plutselig får lyst på alle disse fine fargerike fristende tingene... og spise alle disse greiene det har fått smake på før, som det jo vet smaker så godt. Kanskje litt sulten også, men skjønner ikke hvorfor. Barnet kan ikke fatte og begripe hvorfor alle disse fristende greiene plutselig er plassert foran det. Hva reglene er. At der er regler i det hele tatt.

Hvis noen står over et barn i denne situasjonen og sier med hard og streng stemme: "NEI DU FÅR IKKE,HAR JEG SAGT! SLUTT Å MAS NÅ!"  skjer dette: barnet blir enda mer forvirret over at det fikk lyst på alt dette, og føler seg rarere. Merkeligere. Reddere og mer usikkert. Da kommer tårene. Og sinnet. Fortvilelsen over den umulige situasjonen og over at ingen forstår det barnet ikke forstår selv en gang..

Jeg innrømmer det. Hvis noen mye større enn meg stod over meg slik og brølte formanende sinte setninger hver gang jeg tittet og lengtet etter fristende  blader, klær, sminke, sykler, godteri og mye mye mer, ja da hadde jeg følt meg ille. Ja kanskje hadde jeg ramlet sammen på gulvet til slutt. I fortvilelse. Og bare gitt opp det hele. Eller demonstrert at jeg hadde syntes det ville vært flaut og pinlig med all denne høylytte oppmerksomheten. Alle blikkene.

Jeg begynte altså da Mathias var 2 år med noe jeg hadde stor tro på. Hvis gutten stod der med en grønn, orange og blå lekebil og lengtet, satte jeg meg på huk ved han. Hvis han spurte om han kunne få den, så jeg på ballen sammen med han og svarte: "ååååå jeg forstår GODT at du vil ha denne bilen ja. Den er jo grønn, orange og ...og BLÅ! Fantastisk fin ja. Jeg har også lyst på den bilen altså. Kanskje senere en gang at vi kan kjøpe den?" 

Hvis han ikke ga seg da, repeterte jeg. Med smil, blunk og klem. Fikk oppmerksomheten hans over på noe annet. Kunne vise han noe jeg selv hadde lyst på som jeg også måtte vente med å kjøpe. Vi var plutselig i samme båt vi to..  Jeg måtte bruke noen butikkrunder på dette, der jeg hadde god tid. For å innføre oppdragelsesmetoden. 

Hvis vi hadde det mer travel, sa jeg de forståelsesfulle setningene kortere og kjappere: "Å vennen, så FIIN! Kanskje senere vi kan kjøpe den!" Så lo jeg og smilte og gjorde situasjonen hyggeligere.

Fra Mathias var 3 år begynte han å vise meg ting, spørre om å få, få nei, for så å legge tilbake.

Da han var 4 år kunne han vise meg ting, for så å si: "Åh, SE den da mamma! Den var tøff! Men jeg legger den tilbake jeg, mamma, for vi skal ikke kjøpe den nå. Kanskje senere!" Gogutten vår fikk så mye skryt av ekspeditører og andre i butikker, at jeg ble helt varm i mammahjertet. Ellers har jeg også vært konsekvent og stått på mitt dersom jeg har lovet noe.

Jeg innførte også "bortskjemtdager". Dette fordi en så flink gutt fortjener å bli belønnet innimellom. En bortskjemtdag ca en gang i måneden kunne bestå av shopping i Trondheim med bading i pirbadet. Han kunne få litt leker og et blad, og en tur innom restaurant, som Mathias elsker. 

Den dag i dag kan Mathias og jeg sette oss ned på knær i butikker og beundre ting og tang vi ikke skal kjøpe. Jeg avviser har aldri dersom han vil vise meg noe. Har jeg det travelt, svarer jeg altså bare kortere setning i stedet for å sette meg ned: "Wæææw Mathias, DEN synes jeg også var megakul altså, kom så går vi videre, kanskje du kan finne i 4 bananer til meg du som er så dyktig?"

Jeg er ikke i butikker med barna mine for å demonstrere hvem som bestemmer. Jeg er der for å lære dem at de har lov å drømme og fantasere. Og jeg er der for å FORSTÅ. Så hyggelig som overhodet mulig, respekterer jeg mine barn's behov for å lengte og drømme i en detaljert og hektisk verden ingen hadde forklart dem om før de nettopp kom hit...

Ingen bør stå over meg og kjefte på meg dersom jeg bedriver vindusshopping mens jeg drømmer meg bort og lengter litt. Da kan det hende jeg demonstrerer tilbake at jeg bestemmer selv hva jeg vil lengte etter å kle meg i, sminke meg med eller spise..

Lykke til, in the name of love 😇👼

hits