SJALU? DU nei?! Nei det er du bare ikke, nei fy å fy.
Oh, that jealous shame.
Jeg turte ikke engang å se på psykologen. I stedet hadde jeg skrevet en rar liten lappe til henne, der det stod:
“Vær så snill å ikke si ordet høyt, for jeg er livredd det ordet. Men jeg kjenner på sjalusi ofte, hva om det er sånn sykelig?”
Sjeldent har jeg krympet meg så intenst foran en psykolog, som jeg gjorde mens hun leste lappen. Året var 2006, og jeg satt der som en 26 år gammel skyldig sjalu person, sikker på at det var noe alvorlig galt med meg. Alvorlig og ubehagelig, god damned så vondt og ubehagelig; jeg ga snart opp hele samboerskapet for å slippe den forbannade følelsen av å brenne på et bål av jealous shit.
Men så lo psykologen. Rett og slett. “Søte deg”, sa hun; “Alle bærer på følelsen sjausi, akkurat som alle andre følelser. Det er når et menneske fornekter følelsen sjalusi, at det kan utvikle seg til å bli sykelig.”
Normalt altså?! Men fortsatt en pain in the ass.
Et sikkert tegn på at du er en sjalu person, er altså at du er et menneske.
På lik linje med at du noen ganger er en glad person, en bekymret person og en sint person. Sjalusi er en mektig miks av alt annet enn følelsen glad. Neida, du misunner ikke naboen for bilen og båten bare fordi du i et forhold kan føle sjalusi. Det er en annen gren. Ego i en annen setting.
Å få vite dette av en psykolog, hjalp meg til å unngå å utvikle det sykelige ved følelsen sjalusi. Men det ble langt fra enklere.
Det skulle egentlig bare føles verre med årene.
Puben skinner brunt og gyldent, og der sitter eksen hans og småsmiler. Han småsmiler tilbake, og det koker inni meg.
Samme alder. Samme tid. I slutten av 20årene og ikke helt klar for å unngå fornektelse rent offentlig. Satt de der og fotflørtet også? He still loves her? Er a bedre hu sikkert, enn meg, å neeei. Det må ha riktig oset av meg, for hun hånlo og spurte: “Nemmen… er du SJALU Helene?”
-“SJALU NEI? NEI NEI! Æ e da itj sjalu!”
Nei nei, langt i fra, jeg bare holdt på å revne midt i et bål av kaos. Jeg ler mens jeg skriver dette nå, og er dønn så glad jeg er langt unna den usikre og smertefulle situasjonen der.
For sjalusi vokser ikke bare med fornektelse, men og med lavt selvbilde. Her jeg sitter singel og happy i 2020 (forelska ja, oh yeah, i flere, men singel), eier jeg et helt annet selvbilde. Jeg har lært å distansere meg fra mennesker som liker å trøkke ned folk. På samme tid løfter jeg meg selv med å elske det mennesket jeg er. Jeg behøver ingen mann til å bekrefte min eksistens.
I mitt tidligere liv som sjau og usikker ung frøken kunne jeg aldri i livet skrevet dette og delt med verden. Like pinlig som å si ordet “kvise” som fjortis. Like skyldig i å være et snålt menneske som ei maur som wannabe human.
Det stinket lang vei det der, i dét du stod illrød i ansiktet og krangla med kjæresten din. 3 stk andre par gjorde nøyaktig det samme høylydt langs gågata, mens resten av verden hadde dratt på nars og lo seg gjennom natta.
Det jeg ikke forstod dengang da, var at alle visste hva vi kranglet om. For hva i alle dager er det alle par krangler om klokka to på natta en helg ute på livet? Everyone knows, you know. Ja, nå som jeg også skjønner det, vet jeg at det jeg desperat prøvde å skjule av ren skam, var akkurat like neonlysende som de jeg ser sliter med det samme nå.
Pappan min sa en gang: “Det e vondt å vær sjalu!”
Det var i 2002, og jeg hadde sutret over min sjalu kjæreste. Det var på den tiden jeg selv aldri hadde kjent på sjalusi enda. Ikke et snev. Jeg forstod ham ikke.
Pappa hadde rett. Sjalusi er en av de vondeste følelsene man kan kjenne på. Farlig kan det også bli, ved fornektelse eller nedadgående selvbilde.
Jeg skulle så gjerne gitt råd om temaet. Og noen kan jeg kanskje gi. Aksepter sjalusi og slutt å skamme deg. Si det høyt: “Søren, så sjalu jeg er nå. Huff det er så vondt.” La sinne blir til tårer og skam bli til anerkjennelse av en del du bærer på.
Snakk positivt til deg selv foran speilet hver dag og si det i nåtid. Jeg er NÅ glad i meg selv. Elsk deg selv. Det er kun DU som kan gi DEG ekte kjærlighet. Finn gjerne en å dele den med, men se i samme retning, ikke bare på hverandre. Bli et team, bestevenner, men forvent av deg selv at komplimenter og omsorg er det du som gir selvet ditt i speil og tanker. Det er du som tar oppi hårkuren og ansiktsmaska, ikke han. Du som velger stilen din, ikke henne.
Og selv det, vil sikkert ikke være nok. Selv om jeg er lykkelig som singel, sikkert også fordi jeg slipper sjalusi og krangel, vet jeg ikke om jeg igjen kommer til å hive meg ut i noe så risky som et forhold. Og hvis det skjer, kommer jeg sikkert til å kjenne meg sjalu igjen iblant. En av de verste følelsene jeg vet om.
Det viktige er at partneren din respekterer min far’s sine kloke ord i fra nord:
“Det e vondt å vær sjalu!”
Ja, det viktige er at kjæresten din er i stand til å trøste og forstå
noe
så
naturlig
som
følelsen
sjalusi
♡
- Love yourself every second of every minute in every hours, days, and years. It will kill your fears.
Forbipolene, april 2020