Vi spiser middag hos mamma i dag, og godt er det, siden det ble senkveld i går. Hilde Mari og jeg satt og snakket, lo og rørte litt tårer til langt utover natta. Før det kom min svigerinne Astrid og bruttern med de tre skjønne barna sine. De hadde med seg takeaway pizza, og vi spiste, snakket og barna leket seg.
Før de kom, ringte meglerfru1 Christina på døra med roser og lavkarbomat.
Om vi har bursdag til gards? Nei. Vi har venner som bryr seg. I tillegg fikk jeg flere koselige meldinger i går, på facebook sms, og hva er verdien i slike ord? Selve livskvaliteten våres, nemlig.
Disse menneskene er laget av gull, diamanter og månestøv. De er så verdifulle for meg alle sammen, at jeg soler meg i glansen av sjansen til å slippe ensomheten. For vi snakker virkelig. Om alt. Vi kommer på nye teorier og muligheter over en kopp kaffe eller en kopp te, og innimellom tenker jeg over hvor heldig jeg faktisk er.
Even og jeg danset til Billy Idol i dag. Vi rocket, vi shaka assen, vi hoppet og snurret rundt i den lille stua våres. Kanskje er det fordi vi er så glade. Kanske er vi så glade nettopp fordi vi har så mange gulle gode venner…
Om vi har nok? For mange? Nei, det er alltid plass til flere venner hos oss, om vi så må stable dere i høyden. Eller bygge oss et slott.
Luftslott har vi lite av værtfall, for våre venner er flinke til å holde oss her nede på jorda. De er ærlige og oppriktige. Selv de vanskeligste utfordringer blir enkle etter en med prat med en slik venn.
Jeg er så forbanna glad. Sånn. Svart på hvitt: GLAD! Det er så mange og mye å glede seg over, at jeg kun har et ord å tilføye:
TAKKNEMLIGHET.