Han er snart 4 år og bor i et romslig mammahjerte der det er plass til både han og storebror. Tiden er inne for å begynne å dyrke interesser, og da er faktisk Stjørdal by helt fantastisk. Jeg spurte Even i går om ikke han som er så glad i å danse, kunne tenke seg å begynne å danse sammen med andre barn. Han nikket storøyd med verdens stråleste smil. Ja, det ville han. 

 

En hyggelig invitasjon fra Kimen kirke ramlet ned i postkassen forrige uke: Ville Even være med i miniklubben for barn på 3, 4 og 5 år? Oh yes, dette måtte minsten og muttern utforske. Kimen kulturhus har tatt byen med storm, og særlig siden vi fikk en svær lekepark med på kjøpet.

 

På miniklubben møtte vi både kjente og ukjente. Blant de ukjente; ei jente på 5 som kunne fortelle om hvor gøy det er å være med på street dance noen trapper lenger opp i kulturhuset. Even og jeg satt nesten og hoppet i stolene våre mens vi lagde rundinger av modell leire og lyttet til jenta. Minsten kan faktisk begynne på dans her i byen, og det var nytt for meg. 

 

Min lille sunshine fikk selv bestemme om miniklubben var noe for ham, og gjett om det var! “MAMMA! Æ ska tebake om igjen og om igjen, te min klubb!” 

 

Som en mor jeg kjenner fra før, sa: “De lærer gode verdier i miniklubben, barna, og fokuset ligger i verdier som vennskap osv.” 

 

Kanskje DU bor i Stjørdal og har barn/barnebarn på 3, 4 eller 5 år? Join miniklubben Stjørdal kirke på facebook og hold deg oppdatert om neste klubbtreff, for dette var både gøy og allright. Jeg skal innrømme at jeg ikke akkurat renner ned kirker til vanlig. Men jeg ber ofte en bønn, og troen min er sterk. Kirken i Kimen er moderne, og det var faktisk ikke kjedelig hverken for store eller små. Det var lek og akkurat passe med sang, og vi ble skjemt bort med kakao, kaffe, solbærtoddy og boller.

 

 

Kjære barn som du vokser,

ut av jumper og ut av bokser.

Men jeg ser fortsatt en baby der inne..

Du er en skatt, den som leter skal finne.

 

Nå er det høst.

Vinteren roper med sin kalde røst:

“Finn fram fleece og ull!”

Nei, å bo i Norge ekke no tull.

 

Men en gang i blant,

lille diamant;

Vil jeg folde dine små hender

slik at du vender

blikket ditt innover,

du vet; som når du sover.

 

Byen har falt til ro

og jeg aner ikke hvordan du forstod

dagen som blåste forbi.

Men en ting kan jeg si:

Vi foldet hender og ba en bønn

før du valgte nattereise fra en drømmebrønn.

 

Sees i morgen når sola står opp,

samtidig som en glad, liten kropp.

Det er du det, ja det er du lille venn

i det du vokser videre, smått om senn.