Lille venn. Du gråter dine tapre, unge tårer. Bussholdeplassen virker med ett så fremmed for deg. Men du blir med meg på bussen, og vi finner fram til din bussholdeplass. Du spør meg hva jeg driver med, og jeg må jo svare at jeg blogger forbipolene. Og den, den har du lest, så da er jeg ikke så fremmed likevel.
Åh, lille jenta mi. 17 år. Vet du hva? De vonde tårene dine skal en gang bli til det saltet du behøver for å bli den balanserte og søte flyvertinna du drømmer om å bli. Og vet du hva? Du kommer til å ha ditt eget firma. Du vil greie det!
Du må bare ta deg en alvorsprat med alle disse vennene dine som er så misunnelig på deg.
Kjære deg. Jeg vet du gråter deg i søvn i kveld. Men en vakker dag, skjønner du, kan det hende det er en liten baby du legger deg ved siden av. I permisjon fra flyvertinnejobben din, mens du sjonglerer et firma sammen med drømmemannen din. Omgitt av gode, ekte venner.
You rock. Some people suck. But you rock.
Nå skal jeg hjem til en søt 3åring og en fin 8åring. En supergod venninne har passet barna mine i noen timer i kveld mens jeg har vært på en vidunderlig date.
Tørk tårene, vakre du. Det kommer til å bli helt supert en vakker dag, skjønner du! Og den kaffen, den er jeg med på.
Klem til deg. Jeg kysser bort tårene dine og gir deg et glimt av framtida. Gled deg 😉
