Sorry, Finnmark, men nå tar Trøndelag over. På alle måter. Vi har finværet, og i kveld lander selve Sola på Værnes flyplass: Solfrid og lille Isack, yeah yeah!
Jeg er så glad at jeg må ut og løpe det av meg. En joggetur må til nå, for vi har ventet lenge på denne dagen. Har du slike venner som sier det rett ut? Som “Ka faen, e du tre år i høvve eller?” Eller “Nei no får du gi dæ, ka e det du tenke med no? Ræva?!” Solfrid er en sånn krutt-tønne som kaller en spade en spade, og siden jeg er av samme ulla skjer det som regel noe når vi treffes. En gang havnet vi på Svartlamon i Trondheim på åpen dag. Vi glemmer aldri togturen tilbake, da en eller annen tysk Jorgen ble kastet på hue ut av toget etter å ha klikket og kastet pizzabiter omkring seg i kupéen ved siden av. Jeg var gravid og nervøs, Solfrid tøff som en okse, og det hele endte bra for oss. Til dags dato har jeg undret på hvor Jorgen skulle. Rekke et fly på Værnes?
Jaja, horray for Jorgen. Sola kommer i kveld, og da er alt bra. Jeg skulle egentlig på sjekk på sykehuset i dag, men siden jeg er i så fin form trenger jeg ikke å vise meg der før om 4 uker, når viruskuren er over.
Ut og sanke dvitaminer, og springe av seg litt for hyper aktivitet da, ha en fin dag 🙂