Det er nå jeg har muligheten

 

Du sitter der alene i sanda, og koser deg. Men det er bare en pause. For du er ikke en 3åring som er laget for ensomhet; du er en sosial liten gutt.

 

Hvordan greier du å fylle ei stue med solskinn når det regner ute? 

Hvordan klarer du å være så snill mot andre, når livet bare akkurat har begynt for din egen del? 

 

Jeg digger å bo i samme hus som ei solstråle. Du finner så mye glede, bare i å vanne blomster og spise “rosafisk” og brokkoli. Jeg gjør alt for deg, og det er ok for deg at jeg gjør alt for storebror også. Du unner ham det. 

Livet er en fest med deg, Even. Du løper mot meg i barnahagen, og roper MAMMAAAA når jeg henter deg. Jeg løfter deg høyt opp, og du fryder deg. 

 

I morgen har vi fri, og alt vi har på timeplanen er å henge med nabogutten og mammaen hans. Vi sitter i mammasenga; og du ser på paw patrol. Jeg har akkurat sett ferdig filmen om Solsidan. Kvelden er fredelig som vanlig, og vi rett og slett koser oss. 

 

Men det er fordi du er her, lille venn. Du er sola i huset på Lykketoppen akkurat nå, og du gir hverdagen mening. 

 

Jeg er så takknemlig fordi jeg får være mammaen din. Og som du vet: mamma sine bukser har to lommer, og jeg har to armer. En til deg, og en til storebror. 

 

Du sitter oppe på klatrekubene og er midt i leken. Det er deg og meg i full sisten-fart. En ukjent gutt blir dagens lekekompis, og du ler høyt. “Stjeler” veska mi og terger meg så jeg skal løpe etter dere. Min Mathias, 8 år. Snart er du ni, og etter det blir du ti. Årene går; men vi roper fortsatt av glede når katta har født årets kull, og vi danser rare dansemoves på stuegulvet. Jeg gråter inni meg når du må dra. Savner deg alltid. Alltid. Men så lenge du har det bra, er det det viktigste. Du kan le av meg så mye du vil, så lenge du har det godt.

 

Jeg holder meg gjerne avholds for dere to småtroll, for å alltid være årvåken og i balanse. Jeg legger meg mer enn gjerne samtidig som dere, for da kan jeg sprette opp til ny dag med samme energi som dere. Alt annet kan vente, men dere to skjer her og nå. Det er NÅ jeg har muligheten til å være mamma. Ikke før; ikke siden; men NÅ! 

 

Jeg er superheldig, for dere lever og er friske, så det er en selvfølge å ta vel imot muligheten til å være mamma. Jeg kommer aldri til å waste den sjansen, men gripe den hver dag; frisk, sober, edru og klar for alt vi måtte oppleve. Jeg har aldri hatt rusproblemer, men alle kan bli avhengige. Den sjansen tar jeg ikke. Nei den veien eliminerer jeg for at dere skal være trygge. Mamma kan drikke kaffe og brus, saft og juice. 

 

Det er nå jeg har muligheten til å sette meg selv til side og stille opp for dere. Jeg garanterer at jeg ikke skal svikte dere, noensinne. Jeg er her med alle sanser inntakt, også når dere ikke er hjemme. Alltid mamma. Jeg lover å alltid være mamma for dere; alltid gripe muligheten, hver eneste dag. Men jeg tar ingen sjanser: I promise to do it with style.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg