Har du noen ganger lurt på hvordan en samtale med 2018 og 1990 ville hørt ut som. Vel, jeg har svaret right here. For nei, vi ante ikke hva “selfies” og “serr” var. Saklig. Vi var ikke trøkt oppi en mobil, nei for det var ingenting som het mobil. Telefonen satt fast i hjemmet, og å bringe med oss den ut var svært lite interessant å bry seg om.
2018 ringer 1990:
-“Hallå milf, er det early 90-tallet? Det er totusenogføkkingatten som ringer. Sup?”
-“Yo! Stemmer det, I’m the 90’s. Milf? Milk mener du? Eller? Søpp ….el?”
-“Bængshot haha! Milf som i mother I would…, ja du vet? Er du kin på å ta selfies med meg eller?”
-“Hæ? Selfis? Hvordan “tar man selfiser”? Har ikke tid til å jakte på fiser nå nei. Kremt. Bæng bæng sjøl forresten”
-“Serr? Hvordan man tar selfies? Man bare fisker opp mobilen og trøkker i vei?”
-“Sær? Jeg er ikke sær. Jeg er kul. Fisker opp bobilen og trøkker på den? Fiser selen da?”
-“LOL!”
-‘Det heter lolipop, kan du fullføre setningene så man skjønner hva du sier eller, 2018? Og jeg er ikke så gira på å fange sel-fiser. Ikke på å fiske bobiler heller! Jeg er opptatt med life. I’ve got life. All that she wants is anything that smells like Metallica, Nirvana og Offspring, så jeg har ikke tid. Må pugge tekstene i coveret til Nevermind nå.”
-” …åffspring? Hva er det?”
-“Nevermind!”
-“Ta selfieser med meg da, 90, please. Du er jo selveste Cobain og Bodyguard!”
-“Aaah nå snakker vi samme språk, bare at; NEI JEG FANGER IKKE SELFISER MED FRAMTIDA. Saklig!”
-“Vi som kunne vært bff og greier?
-“Bieffeff? Bjeff bjeff. Nei nå er jeg skuffa over deg assa, framtida. Jeg som så for meg flyvende biler, aliens og megaroboter; og så ringer du og bjeffer om lol-i-pop-er, bæng bæng, bobilfisking og av alle ting: SELFISER! Som jeg “gleder meg” til framtida! Kjedelig ass. Tror jeg holder meg til 1990 jeg.”
-“Ok. Add meg på facebook i det minste da.”
-“Feisbook? Booke fisen min å??
-“Nei men …åååh! Seff, du skjønner ingenting, hva?”
– “(river seg i håret) Du sier seff, serr, milf og bængshot ass, jeg fatter ingenting. Jeg er opptatt med musikk back here. Snart skal jeg ned til stranda og bade. Vi kommer til å fyre opp et marshmallows og pølse – bål hele gjengen, og vi skal hverken booke fiser eller fange dem. Helst ikke. Vi skal se hverandre i øynene, fullføre ord og setningeeeer, mens vi snakker med hverandre og bare være til stede i nuet. For snart er vi gone in a weird future tydeligvis, kjære 2018. Og da må vi nyte denne tiden, hører jeg.”
Oooh yeah, det var tider det. Tider det. I dag skal jeg spille litt Offspring, Nirvana, Metallica, Ace of base, Houston, Dion, Beastie boys og REM og muligens ta et par selfieser med gode venner. Kanskje ikke rundt et pølsebål med kjeften full av marshmallows, men glad og lykkelig likevel. 2018, du er ikke så ille du heller, sånn seriøst. Selvfølgelig. Mother I would give a hug! Miwgah!
💛MIWGAH💛